Maritim Modellklubb

Møtestedet for nye og garvede modellbåtbyggere

Bygging av storbåt til polarskipet Fram

leave a comment »

 

Den ferdige storbåtmodellen

Den ferdige storbåtmodellen

Jeg bygget nylig en modell av storbåten til polarskipet Fram i skala 1:50. Den inngår i Fram-modellen som bygges for Marinemuseet av sentrale medlemmer av modellklubben under ledelse av vår sekretær Odd Sverre Johannesen. Bildet ovenfor viser båtmodellen, som han hadde tatt med seg på klubbmøtet 19.februar, plassert på båtkrybben som er under bygging på en jigg. Greia under akterenden av båten er lasteluken på Fram, i løsvekt.

asdffd

Her ser du konstruksjonstegningen som jeg fikk å bygge etter. I tillegg hadde jeg noen fotos av varierende kvalitet. Båten skulle være 152 mm lang i denne skalaen.

FigurerJeg bestemte meg for å bygge modellen på et skall av balsatre. Materialet er temmelig råttent som modellbygge-materiale betraktet, men har den fordelen at det er lett å spikke og pusse ned. Så lenge det dekkes av andre, mer egnede materialer, går det greit.

Jeg stakk bortom Modell-Hobby i Skovveien og kjøpte meg et alvorlig flak av balsatre, 20 mm tykt. Dette er for lite til at båten «får plass» inni plankebiten, så jeg tok og kappet av to passe lange biter og limte oppå hverandre med fiberretningen i det fremtidige skrogets lengderetning, figur I. Jeg brukte grønt Casco trelim og la plankene spenn over natten slik at fugen skulle få satt seg ordentlig.

Neste trinn var å skrive ut en kopi av dekksplanen til båten, jeg hadde nemlig fått tilsendt et scannet bilde av konstruksjonstegningene til båten fra klubbens sekretær som er sjefsbyggmester for prosjektet. Denne tegningen hadde jeg på forhånd skalert slik at målene stemte med det jeg skulle ha – det var heldigvis målestokk på tegningen så den saken var veldig enkel Dekksplanen limte jeg så fast oppå klossen, figur II, slik at jeg hadde den som veileder videre i prosessen.

Så tok jeg fram den lille båndsagen min og sagde rett og slett vekk det som var overflødig fra skroget ut i fra det som dekksplanen fortalte, figur III. Det tok meg to minutter omtrent – fullt løsbart uten slik sag også selvsagt men tar da litt mer tid! Profilen på baug og akterende ble også grovhugget til på dette tidspunkt.

Neste bit av jobben var den mest grisete: Å spikke vekk det som skulle fjernes fra undersiden av skroget slik at fasongen på båten ble korrekt. Jeg snudde blokken min opp-ned og la opp løpet slik at bunnen av klossen skulle falle sammen med toppen av kjølen, slik at jeg ble sittende igjen med en god del materiale «til overs» ovenfor dekksnivået på båten som så kunne skaves av lenger ut i prosessen.

Som hjelpemiddel her hadde jeg skrevet ut 15 eksemplarer av spanterisset til båten på at ark, ett eks for hver stasjonslinje, kopiert og speilvendt i et tegneprogram slik at jeg hadde 7 eks. av spanter for båtens fremre halvpart og 8 stk for båtens aktre del. Så klebet jeg det resulterende A4-arket fast på et kartongark, klipte ut en firkant for det enkelte spant og klippet så vekk det som skulle være «inni» det aktuelle spantet ved hver stasjonslinje. Toppen på firkanten for hver sjablong var strategisk plassert slik at den skulle ligge i flukt med toppen av balsaklossen når jeg hadde spikket meg dypt nok ned i materialet. Jeg indikerte også senterlinjen og toppen av skroget på hver sjablong. Videre tok jeg og tegnet opp stasjonslinjen nedover siden på klossen, ut fra det som dekksplanen fortalte, så var det bare å spikke løs og sjekke jevnlig med sjablongene bortover etter hvert som jeg holdt på, figur IV. Jeg startet i midten og jobbet meg helt ut mot baugen, og deretter fra midten ut mot akterenden. Til slutt var fasongen sånn passe grei og jeg kunne avslutte med å skrape med knivbladet for å jevne ut formene og til slutt gå over med grovt sandpapir.

Figur V og VI viser den ferdig formede klossen. Jeg har brukt sjablongene mine til å finne frem til hvor dekkslinjen på båten skulle være bortover båtsiden, deretter var det bare å forbinde disse med en jevn og fin kurvet linje. Alt ovenfor denne linjen skulle så i sin tur spikkes vekk, figur VII (stiplet linje indikerer toppen på den opprinnelige klossen). Her passet jeg samtidig på å la det være igjen materiale langs senterlinjen slik at dekket skulle få korrekt kurvet form, se konstruksjonstegningen..

Figur VIII viser hvordan jeg limte forstevn, akterstevn og kjøl fast på den ferdige klossen. Disse ble laget og bøyet til – stevnene altså, ikke kjølen – av lister saget ut av bjørk, et godt egnet materiale til denslags.

Neste trinn var å lage dekket. Dette laget jeg som en frittstående plate: Jeg tok et papirark og la oppå båtklossen min og tegnet opp ytterkanten av skroget på den, i tillegg til å markere senterlinjen. Så klippet jeg langs streken og satt da igjen med en papirbit som hadde samme størrelse og form som det fremtidige dekket. Det første jeg gjorde var å brette arket langs senterlinjen for å sjekke symmetrien. Der hvor det var assymetrisk korrigerte jeg dette med kniv og sandpapir på båtklossen. Så tok jeg rett og slett og limte små, tynne lister av bjørkeved oppå papirarket mitt, fremdeles med grønn Casco, for å illudere dekksplankene, figur IX. Her passet jeg på å få plankene parallellt med senterlinjen!

Når limet her var tørt tok jeg og kontaktlimte hele stasen, med papirark og det hele, fast på båtmodellen, figur X. Papiret ned, selvsagt. Når dette i sin tur var tørket skikkelig var det bare å trimme kantene med en kniv og etterpusse langs kanten slik at det hele ble shipshape. Deretter ble dekket skrapet, pusset ned og beiset med Herdins vannløselig pulverbeis, en blanding av «grå» og «mørk eik» for patinaens skyld. Til slutt skrapet jeg litt til for å rufse opp overflaten litt – den skal ikke være for pen heller – før jeg ga dekket noen omganger kvistlakk med pussing innimellom for at det skulle bli slett og fint.

Neste trinn ble så å kle båten med tynn bjørkeplank, figur XI. Ikke spesielt vanskelig men det tok jo fort et par-tre kvelder å gjøre det. Jeg brukte en loddebolt med rund spiss til å bøye plankene med. De «vanlige reglene» for bordlegging gjelder fremdeles, det er ingen egentlig forskjell mellom en robåt og en fullrigger i så måte. En behagelig avveksling var dette i alle fall fra å gjøre det samme med en meterlang seilskutemodell – ting er mye mer håndterlig når det er smått! Det ferdige skroget ble naturligvis også skrapet, pusset og kvistlakket slik at overflaten ble så glatt som mulig. Litt sparkel måtte også til, helt i skjøten mellom plankeendene og for- og akterstavn. Jeg har en del å lære fremdeles når det gjelder snekkeri!

Storbåten på Fram hadde en langsgående åpning på midten som løp det meste av skrogets lengde. Denne hadde jeg på forhånd skåret løs fra dekksplaten, og hadde bare parkert denne senterplaten på toppen av klossen uten lim samtidig med at jeg limte resten dekksplaten fast, slik at det hele skulle ligge korrekt uten å sprike hverken ut eller inn. Denne senterplaten pellet jeg nå vekk, figur XII. Åpningen som resulterte ble «rammet inn» med et lavt brystverk i bjørk, figur XIII, gjæret i kantene som en annen bilderamme for stabilitetens skyld. Noen små lister ble montert tvers over, inni ramma, for å stive det av litt ekstra – det skal jo være presenning over så nedi hullet kan en drive på som en vil! Limet fikk nå lov til å tørke skikkelig før pussing, beising og lakkering.

Neste trinn var å male utsiden av båten. Her ga jeg den noen runder med penselmalt matt hvitmaling som ble behørig pusset mellom strøkene. Jeg fulgte opp med enda et strøk kvistlakk og ny pussing. Hensikten med denne omstendelige prosedyren var å få et så perfekt underlag (og grunnfarge) som mulig før neste trinn, sprøytemalingen. To lag med sprøytemalt matt hvitmaling, fulgt av et lag med silkematt klarlakk, gjorde susen. Dekket var selvsagt omhyggelig maskert innen jeg sprøytemalte!!!

Siste trinn var å legge på en «presenning» over lukeåpningen. Denne laget jeg av et gammelt lommetørkle som ikke virket lenger – det var begynt å revne i kanten så jeg ofret det med god samvittighet – som jeg klippet opp og dyppet i brun Herdins beis før jeg skylte det i vann og lot det tørke. Presenningen ble lagt på i to trinn: Figur XIV viser hvordan jeg først kledde lukekarmene uvendig med en strimmel med lommetørklestoff. En observasjon: Selv alminnelige hvite lommetørklær har en markert struktur i stoffet ut mot kantene, selv om man ikke ser dette før man farger det. Hold deg til midten av tørkleet, der er det slett og fint og uniformt.

Stoffet ble rett før det ble festet på modellen impregnert fra innsiden ved å dynke den med grønn Casco, slik at det festet skikkelig og ble sterkt og fint. Da limet var tørt trimmet jeg kanten på oversiden med et ferskt og skarpt knivblad. Figur XV viser neste trinn, å kle toppen av lukeåpningen med et litt for stort flak beiset lommetørkle, også det impregnert fra innsiden med Casco. Også her ble kantene trimmet med kniv når limet var tørket og det hele var stivnet. Grunnet til at jeg delte presenningen i to separate deler på denne måten er at stoffet er for stivt til å falle naturlig i så liten skala.

Impregneringen hadde gjort «presenningen» litt vel blank, dette ble korrigert med et avsluttende strøk mattlakk sprøytet på. Også her maskerte jeg grundig først.

Og det var egentlig det hele, modellen ble overbragt klubbsekretæren søndag kveld, en uke etter at jeg startet byggingen, og han var godt fornøyd.

Som dere ser av bildene har båtmodellen også en liten overbygning midtskips og en pyntelist langs rælingen – jeg har elegant hoppet over disse i min beskrivelse da ingen av dem er spesielt interessante å diskutere, eller så vanskelige å pønske ut på egen hånd 🙂

Jeg hadde stor glede av min ekstrautstyrte Proxxon bordsirkelsag underveis, muligheten til å sage tynne, presise planker er gull verdt for en modellbygger særlig når man driver med slikt pirk som dette. Sprøytepistolen var også uunnværlig for å få den riktige finishen på maling og lakk. Utover disse to «fancy» hjelpemidlene brukte jeg kun en grov kniv av XActo-typen med utskiftbare blader, samt sandpapir og blyant.

Ideelt sett burde skallet jeg bygget båten rundt naturligvis være laget av noe litt mer solid enn balsa. Jeg hadde det imidlertid litt travelt, siden deadline for fullføring av modellen nærmer seg stygt, og det fungerte greit.

Ståle Sannerud
20.02.2003

PS: De svarte fingeravtrykkene på fotoet øverst i artikkelen er sekretærens. Siden båten er klarlakkert oppå den matte hvite malingen er det en såre enkel sak å gnukke vekk disse før båten festes på plass ombord på skipsmodellen. Bare dette er et godt argument for å lakkere en overflate.

Advertisements

Written by maritimmodellklubb

15.05.09 kl. 17:37

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: