Maritim Modellklubb

Møtestedet for nye og garvede modellbåtbyggere

Fotografering av modeller

leave a comment »

De av oss som har prøvd å ta bilde av en modell, særlig en som er av en viss størrelse, har nok merket at det ikke bare er å trykke på knappen og skyte et bra bilde. Et av de største problemene er at skarpheten i bildet ikke er god nok, det vil i praksis si at man får godt og skarpt fokus bare på en liten del av modellen mens resten av den blir mer eller mindre uskarp. Særlig rammer dette bilder som tas langsetter skroget.

Her ser du et eksempel på et «pek og klikk»-bilde som viser problemet: Jeg har bare satt mitt uhyggelig kompliserte speilreflekskamera på full auto, pekt det på modellen og knipset. Resultatet er temmelig begredelig med tanke på dybdeskarphet:

 

Kamera på full automatikk

Kamera på full automatikk

De moderne digitalkameraene er ikke noe bedre enn de gode gamle i så måte; all automatikken som er bygget inn i dem er simpelthen ikke beregnet på noe så spesielt som modellfotografier. Man må overstyre noen innstillinger for å få et godt resultat, og man bør dessuten skaffe seg litt ekstrautstyr.

Fotografering går som kjent ut på å fange inn lys, enten mot en analog film eller mot en digital sensor. Filmen eller sensoren må ha et visst kvantum lys å jobbe med for å ”få fatt i” bildet, det er to måter man kan oppnå dette på: Enten å slippe inn mye lys over en kort periode, eller slippe inn mindre lys over en lengre periode. Mengden lys man slipper inn bestemmes av blenderåpningen på kameraet, mens tiden man slipper lyset inn – eksponeringstiden – bestemmes av lukkerhastigheten.

Her er det en fin liten vri som er av interesse for oss: Bruker man stor blenderåpning og dermed kort lukkerhastighet, slik kameraautomatikken normalt gjør, resulterer dette i at et veldig ”grunt” område av bildet blir skarpt. Det man peker på blir i fokus og alt annet blir mer eller mindre uskarpt – helt fint til å knipse øyeblikksbilder med altså. Bruker man i stedet liten blenderåpning og tilhørende lang lukkerhastighet får man mye bedre dybdeskarphet, og man kan regne med å få mer av modellen i fokus. Vi skal ikke gå nærmere inn på teorien bak her (les: Undertegnede forstår faktisk ikke bæret av hvorfor ting skjer) men nøye oss med å konstatere at slik er det bare.

De fleste digitalkameraer har en eller annen mulighet for å overstyre den automatiske innstillingen av blenderåpning og lukkerhastighet, mer eller mindre dypt begravd i menysystemet på kameraet. Det du skal lete etter er en innstilling som lar deg manuelt sette lukkerhastigheten – den er lettere å forholde seg til for oss amatører enn blenderåpningen som spesifiseres som en heller ugrei brøk – og la kameraet automatisk beregne den korrekte blenderåpningen ut fra den lukkerhastigheten vi setter. På de kameraer jeg har vært borti har denne innstillingen vært kalt ”TV”, time value/shutter priority, altså motsatt ”AV”, aperture value/aperture priority. Velger man ”TV”-innstillingen kan man oppgi nøyaktig hvor lenge blenderen skal stå åpen for å slippe lys inn på sensoren i kameraet. I parentes bemerket er det selvsagt blenderåpningen som avgjør dybdeskarpheten, lukkerhastigheten er forsåvidt saken uvedkommende men siden automatikken i kameraet parrer disse to innstillingene kan vi benytte oss av den mer lettfattelige lukkerhastigheten for å justere dybdeskarpheten. Jo mindre man må tenke jo bedre er det!

Valg av lukkerprioritert automatmodus

Valg av lukkerprioritert automatmodus

Her ser du hvordan dette stilles inn på kameraet mitt, det er nokså standard for de kameramodeller som har et slikt innstillingshjul på toppen. På andre kameramodeller, særlig de som ikke har så mange knapper og duppeditter man må forholde seg til, må man inn i menysystemet for å finne denne innstillingen, men den skal som regel være der et sted. En annen ting man med fordel kan huske på når man bruker akkurat et speilreflekskamera er å stenge for okularåpningen, den man titter inn i altså, for å hindre at lys kommer inn i kameraet fra den gærne enden, i mitt tilfelle har jeg en kjekk liten gummigreie på bærereimen som brukes til dette formålet.

Jeg dekker for søkeren når jeg skal ta bilder på denne måten

Jeg dekker for søkeren når jeg skal ta bilder på denne måten

Så langt vi bryr oss for øyeblikket kan vi fort og gæærnt si at jo lenger lukkeren står åpen jo bedre blir dybdeskarpheten i bildet (innen rimelighetens grenser, man når selvsagt et punkt hvor blenderen ikke lar seg justere lenger ned og da er det ikke mer å hente på å skru opp lukkertiden). Og obs – vi snakker her om åpningstider på inntil flere sekunder i normal belysning; du har ikke nubbesjanse til å holde kameraet i ro så lenge på frihånd. Ergo må man bite i det sure eplet og kjøpe seg et stativ. Heldigvis trenger man til vårt bruk ikke nødvendigvis mer enn et enkelt lite trebent bordstativ, det får man for to-tre hundre kroner eller så. Jeg fant forøvrig et genialt lite bordstativ i en kamerabutikk i Møllergaten forleden, det er bredbent og fint og har separat justering av alle de tre aksene og kostet den fyrstelige sum av tohundreogfemti kroner. Jada, jeg kjøpte det!

Sørg for å få tak i et stativ som er sterkt nok til å holde kameraet i ro og ikke minst at det har tilstrekkelig spredning på bena slik at kameraet ikke tar overbalanse. Disse to faktorene er nok bare vesentlige dersom du har et mer grovt proff-amatørkamera med stor og tung linse eller endog et speilreflekskamera, de vanlige småkameraene veier jo nesten ingen ting. En digital speilrefleks derimot kan fort veie bortimot en kilo og har en diger linsekladd som stikker ut foran, da er det mer kritisk (fant jeg ut, på den harde måten!)

Kamera på bordstativ

Kamera på bordstativ

Her ser du et bilde av kameraet mitt montert på et lite bordstativ, pekende på modellen (bare for å gi et inntrykk). Legg merke til at bena på stativet er teleskopiske og kan trekkes ut, jeg har dratt ut forbena men ikke bakbenet på stativet, dette for at kameraet ikke skal ta overbalanse. (Stativet er egentlig grovt underdimensjonert for kamerahuset.)

Ideelt sett bør man ha en fjernkontroll til kameraet når man skal fotografere med lang lukkerhastighet av den enkle grunn at man rister på kameraet når man trykker på utløserknappen og da blir det uskarpt. Har man ikke en slik kan man i stedet bruke selvutløseren på kameraet, da går det noen sekunder (typisk ti, og det er leeeenge når man venter) fra man trykker på knappen til bildet tas og kameraet rekker å stabilisere seg. Det kan også hende at kameraet kan fjernstyres fra PC via USB-kabelen, mitt Canon-kamera har denne muligheten og det er helt genialt så lenge man har datamaskinen i nærheten av det man skal fotografere. Det er ikke mer avansert enn at man klikker på en knapp i et dataprogram så knipser kameraet et bilde, men det løser jo nettopp vibrasjonsproblemet vi snakker om her og jeg sparer dermed fem hundre kroner på en fjernkontroll!

Som alltid når man skal fotografere: Sørg for god belysning, helst med flere lamper slik at du unngår skarpe skygger. Når man bruker slike lange lukkertider går det an å hjelpe på med et blitzglimt for å lyse opp mørke partier – prøv deg frem, ”filmen” koster jo ingen ting!

Nå – hvordan blir så dette seende ut i praksis? Her ser du en serie med bilder av samme motiv, med kameraet satt i stativ og på full automatikk men med manuell innstilling av lukkerhastigheten (eksponeringstiden altså), ISO (lysfølsomhet) 400.Bildene er tatt i overskyet dagslys med et vindu bak kameraet, med blitz – bedre belysning enn man ofte finner på et gjennomsnittlig museum altså. De er beskåret til kun å vise motivet og er dessuten redusert til 25% av original størrelse for ikke å ta altfor stor plass, men er ikke etterbehandlet på annen måte. Fokuspunktet er på modellens mast omtrent.

Full auto

Helautomatisk "pek og skyt"-bilde: 1/60 sekund lukkertid, blender F/5.6, akterspeilet og spillet forut er svært ute av fokus. Dette er altså det vi glade amatører pleier å ende opp med når vi skal fotografere modeller!

 

1/200 sek

Lukkertid 1/200 sekund (blender F/5.6). Vi ser at dette er et mye dårligere bilde enn standardbildet ovenfor - ikke så rart forsåvidt; bildet er rett og slett undereksponert uten at vi har fått noe mere dybdeskarphet enn automatikken gav. Her burde kameraet åpnet opp blenderåpningen for å slippe inn mer, men det er simpelthen ikke mulig på grunn av objektivets konstruksjon. Og - det ville da også gitt mindre dybdeskarphet som er det siste vi vil ha nå!

 

htgsLukkertid 1/10 sekund (blender F/14). Straks bedre – vi kan lese navneskiltet på akterspeilet uten problemer, men ennå er det ikke helt skarpt verken der eller på ankerspillet forut. Merk imidlertid at vi allerede har så lang lukkertid at vi ikke vil klare å ta et skarpt bilde uten stativ, fordi vi vil riste litt på hendene. 
gdfsg

Lukkertid 1 sekund (blender F/36). Nå begynner det å smake fugl. Både speil og ankerspill er skarpe. Bildet er fortsatt i mørkeste laget.

 

hg

Lukkertid 4,5 sekunder (blender F/36) - jeg trodde jeg tok 5 sekunder men bomma, spiller forsåvidt ingen rolle. Enda bedre, alt er skarpt, og siden bildet er mye lysere ser man detaljene mye bedre enn på ettsekundsbildet. Bildet er faktisk en smule overeksponert. Blenderåpningen er f/36 akkurat som på forrige bildet; grunnen er at den er begrenset av objektivets mekaniske konstruksjon og simpelthen ikke kan snurpes igjen mer enn som så.

 

ghfgh

Lukkertid 15 sekunder /blender F/36). Her har vi gått for langt, i alle fall med de gjeldende innstillinger på kameraet ("filmens" lysfølsomhet kan justeres på digitalkameraer og det hadde nok vært en idé å skru den ned noen hakk i dette tilfellet, til ISO 200 eller 100 eller noe slikt). Bildet er overeksponert, alt blir for lyst og bildet blir "vasket ut". Seilet er kritt hvitt og alle detaljer har blitt borte. Merk at det er mye lettere å "fikse opp" i etterkant et bilde som er for mørkt enn et som er for lyst!

Når vi først snakker om å fikse opp bilder: Betrakt det som kameraet spytter ut først og fremst som et utgangspunkt for etterbehandling i et bildebehandlingsprogram på PC. Et program som heter Photoshop Elements pleier gjerne å følge med når man kjøper kameraer (eller skannere for den saks skyld) og er vel en slags standard for denslags, selv bruker jeg noe som heter PaintShop Pro i stedet rett og slett fordi det var det jeg i sin tid lærte meg å bruke, men det blir stort sett mye av det samme. Uansett så byr programmene på funksjoner for å justere bildefilene som kameraene leverer ut, enten automatisk eller mer manuelt for den som vet hva han gjør. Her ser du resultatene når jeg i PaintShop Pro har kjørt operasjonen One step photo fix på noen av bildene ovenfor, altså en helautomatisk justering uten ytterligere håndspåleggelse:

ffg

Bilde tatt i helautomatisk modus

 

fhfdh

1/200 sekund lukkertid

dfg

1/10 sekund lukkertid

 

dfsg

4,5 sekunder lukkertid

 

fdg

15 sekunder lukkertid

Forbedringen er som dere ser formidabel på de mørke bildene (15-sekunders bildet nok må sies å være hinsides redning), og vi trenger egentlig ikke å kunne en døyt om bildebehandling for å gjøre dette her. 4.5-sekunders bildet er ikke så veldig forskjellig etter behandling, det tyder på at akkurat denne kamerainnstillingen var ganske så god i akkurat dette tilfellet.

Et lite tips til slutt, for de som har litt mer avanserte kameraer (men merk at det er helt utrolig hva et lite knøttekamera kan inneholde av funksjonalitet): Autofokusen på kameraet kan lure deg. Tar du for eksempel bilde langsetter dekket på en skipsmodell er det ønskelig å få kameraet til å fokusere midtskips omtrent, slik at både baug og akterende kan bli skarpe også. Mer formelt: Dybdeskarpheten man ender opp med arter seg slik at 1/3 av det skarpe området befinner seg på hitsiden av fokuspunktet, 2/3 på bortsiden, sett fra kameraet. Så vet dere det – sikt litt hitenfor midskips så går det bedre! Dette kan være litt ugreit når kameraet står i stativ selvsagt, dersom man ikke har muligheten til å stille fokuset manuelt.

Uansett: Automatikken kan i slike situasjoner ha en tendens til å fokusere for nær kameraet. Normal oppførsel for en autofokus er å måle avstanden til emnet som skal fotograferes på et antall steder i bildet, typisk fordelt i et slags trådkors, og så synser kameraet på resultatene for å finne endelig fokuspunkt for bildet. Denne synsingen faller ikke alltid like heldig ut, det er dumt å sette fokus på akterspeilet når du ønsker å ta et bilde som får med seg hele dekket for eksempel. Dersom du har muligheten til å overstyre automatikken her bør du stille kameraet inn til å måle fokuset kun i midten av bildet, og ikke over, under og til sidene. På den måten kan du få fokuset pang midtskips og eksponeringstiden vil forhåpentligvis sørge for at begge ender av modellen blir skarpe også!

Har du speilrefleks kan du forsåvidt stille fokuset helt manuelt dersom du føler trang til det, det vil gjøre samme nytten. På andre typer kamera er manuell fokusering noe vanskeligere fordi du rett og slett ikke har godt nok bilde i søkeren eller LCD-skjermen bak til å avgjøre hvor fokus egentlig befinner seg, og da er det bare å sikte midt på og håpe det beste.

Ståle Sannerud

Advertisements

Written by maritimmodellklubb

15.05.09 kl. 17:32

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: