Maritim Modellklubb

Møtestedet for nye og garvede modellbåtbyggere

Hvordan lese en konstruksjonstegning?

with one comment

Ny 12.desember 2002

Utgangspunktet for å bygge en modell av et skip eller en båt er som regel en konstruksjonstegning av et eller annet slag, såfremt man ikke kort og godt kjøper seg et byggesett – og selv da kan det være greit å ha en grunnleggende forståelse av hvordan en tegning ser ut.

Når man får fatt i en tegning vil denne inneholde et antall forskjellige projeksjoner av skipet, som tilsammen angir hvordan det tredimensjonale skroget ser ut. Nå er det ikke alltid like enkelt å intuitivt forstå hva som er hva på slike tegninger, så vi skal her ta for oss et konkret eksempel og se på hva de forskjellige streker og linjer egentlig betyr.

Tegningen vi bruker som grunnlag her er fra det danske Rigsarkivet og er av det skipet jeg for tiden sitter og bygger modell av, Neptunus. Dette er et stort krigsskip fra den dansk-norske flåten, konstruert i årene 1787-88. Tegningen er på de fleste vis typisk for alle skipskonstruksjonstegninger, med forbehold om at eldre tegninger kan inneholde færre detaljer og nyere flere. Grunnprinsippene er dog de samme.

Sidetegning og spanteriss

Sidetegning og spanteriss

I virkeligheten er den halvannen til to meter lang, omtrent. Skalaen på tegningen er forøvrig 1:48, dette er nokså standard for tegninger fra seilskutetiden. Når man kommer opp mot nyere tid og skipene blir svært mye større gikk man selvsagt over til å lage konstruksjonstegninger i mindre skala slik at det hele holdt seg noenlunde håndterlig.

Denne tegningen gir det store overblikket over hvordan skroget så ut utvendig – det finnes i tillegg en mengde detaljtegninger av forskjellige slag men det skal vi ikke gå inn på her.

Til høyre har vi selve spanterisset, dette viser skrogformen som snitt tatt på forskjellige punkter bortover skroget, omtrent som når når du skjærer skiver av en formloff. Resten av tegningen viser øverst, så sidetegningen, hvordan skipet ser ut utvendig på styrbord side – dog uten dekorasjoner og andre detaljer – mens vi nederst på vannlinjetegningen ser hvordan fasongen på skroget er under vannet, dette er analogt med spanterisset i at det viser forskjellige snitt gjennom skroget. Her er altså snittene foretatt horisontalt, omtrent som når man skjærer opp en bløtkakebunn for å legge på fyllet inni kaken. I tillegg har vi noen vertikale snitt som bare er indikert helt forut og bakerst på tegningen, dette blir omtrent som å kløyve plank i en sirkelsag. Under spanterisset har forøvrig konstruktøren notert de strategiske mål på skipet, altså lengde, bredde og denslags.

Vannlinjetegningen viser altså formen på horisontale snitt tatt gjennom den delen av skroget som ligger under vann. Vi ser at kun den ene siden av skroget er tegnet opp her – skrog er som kjent symmetriske så dette er ikke noe stort problem! Grunnen til at det kun er undervannsskroget som vises er rett og slett at det var den delen av skroget som egentlig var relevant for konstruktøren; fasongen her var avgjørende for skipets seileegenskaper mens formen på skroget over vannet ikke var spesielt interessant i så henseende.

Spanterisset viser likeledes kun den ene siden av skroget. På venstre side av dette risset ser vi skipet sett aktenfra mot midstskips, på høyre side ser vi skipet forfra sett mot midskips. Hensikten med å gjøre det på denne måten er selvfølgelig å ikke få alt for mange forvirrende streker på en og samme tegning, skulle man vist både for- og bakende på samme tegning ville det blitt rent for galt i så måte.

Totalt viser altså tegningen tre sett med snitt tatt gjennom skroget: Et horisontalt sett, et vertikalt sett med snitt på tvers, og et vertikalt sett på langs. I tillegg er det en god del annen informasjon som ikke har noe med selve skrogformen å gjøre.

Det blir mange streker og kurver på en slik konstruksjonstegning. Når man lærer hvordan man skal tolke det hele gir det oss imidlertid alt vi trenger for å kunne lage en god modell. Vi skal nå se på de tre settene med snitt hver for seg, for å finne ut hvordan de fungerer. For hvert snitt har jeg indikert de strekene som hører sammen med rød farge.

1 – Stasjonslinjer, spantefasongen

Stasjoner markert på sidetegningen og spanterisset

Stasjoner markert på sidetegningen og spanterisset

Her har konstruktøren indikert en serie med vertikale snitt tatt på tvers gjennom skroget – «formloffmetoden» altså. På de to venstre tegningene ser du at disse snittene er rette linjer. På spanterisset til høyre derimot ser vi formen på det enkelte snitt. Her ser man ganske greit hvordan formen på skroget er, og hvordan den forandrer seg bortover skroget. (Jeg har ikke indikert ALLE de relevante strekene til høyre, de sitter tett-i-tett-i-tett og det blir trangt – jeg regner dog med at dere tar poenget!) Dersom man bygger en modellbåt på kjøl og spant kan spantene ofte tas rett av spanterisset uten videre dikkedarier, dersom man er litt heldig.

Spanterisset for dette skipet viser en klassisk, vakker 1700-tallsfasong, med flat bunn som skråner opp mot vannlinjen og deretter svinger seg elegant innover mot toppen av skroget igjen. Man får et inntrykk av hvor raskt formen endres fra baugen og bakover de par-tre første snittene, mens formen midskips er temmelig konstant et godt stykke bakover før det smalner av igjen.

2 – vannlinjer

Vannlinjer markert på tegningen

Vannlinjer markert på tegningen

Her ser vi vannlinjene på skroget. Med «vannlinje» forstår vi i dagligtale bare hvor høyt vannet står opp på skipssiden – indikert med blå farge på tegningen – men når det gjelder konstruksjonstegninger har altså begrepet en litt utvidet betydning. Vannlinjene er altså som nevnt bløtkakesnitt gjennom skroget, du ser dem tydelig på spanterisset til høyre som rette, horisontale streker tvers over. På sidetegningen er de kun tegnet inn foran og bak på skroget, dette var først og fremst for ikke å kludre til tegningen mer enn nødvendig, en får bare forutsette at de egentlig strekker seg hele distansen fra baug til akterende!

På selve vannlinjetegningen nedenfor ser man fasongen på snittene. Det sies at en erfaren sjømann kan skaffe seg et godt inntrykk av et skrogs seileegenskaper bare ved å se på vannlinjetegningen, den gir i alle fall et mye bedre overblokk over fasongen på undervannsskroget enn spanterisset gjør. Den rette blå linjen på sidetegningen og spanterisset indikerer altså selve vannlinjenivået på skipet og finnes igjen på vannlinjetegningen. Skal man bygge modellbåt etter smørbrødmetoden er dette en meget nyttig tegning – tenk dere at vannlinjetegningen viser en stabel med ferdig utskårne plankebiter, stablet oppå hverandre. Da bør det gå klart frem hvordan denne tegningen henger sammen med de to andre. Man ser tydelig hvordan skipet har en ganske skarp baug under vannlinjen, et ganske rundt skrog midsskips, og en slakt avsmalnende fasong bakover mot akterenden. «Et skip skal ha torskehode og makrellhale», het det i riktig gamle dager, altså en rund, butt baug og lange, smale vannlinjer bakover – akkurat dette skipet er altså ikke noe godt eksempel på det fenomenet!

3 – vertikale snitt på langs

Vertikale snitt

Vertikale snitt

Det siste elementet på tegningen er noen snitt som er foretatt vertikalt på langs, altså fra baug til akterende. På spanteriss og vannlinjetegning fremkommer dette snittet som rette linjer, mens sidetegningen angir fasongen. Som dere ser har konstruktøren i dette tilfellet nøyd seg med å tegne inn disse snittene helt forut og akterut – formodentlig fordi det var akkurat der han trengte dem. På resten av skroget gir spanterisset og vannlinjetegningen nok informasjon om fasongen på skroget, men helt uti endene endrer formen seg for brått til at disse to tegningene gir nok data. Her trer altså dette tredje settet med snitt inn med en hjelpende hånd.

Man ser klart hvordan formen på skroget akterut svinger seg mykt opp innunder akterspeilet. I baugen ser man hvordan de tre linjene løper omtrent paralellt fra vannlinjen opp mot overdekket.

4 – andre relevante elementer i tegningen

Øvrige linjer

Øvrige linjer

I tillegg til de tre settene med snitt som vi har behandlet hittil, inneholder konstruksjonstegningen en del annen informasjon som det kan være nyttig å få oversikt over:

Med blått har jeg indikert noen hjelpelinjer. På sidetegningen ser vi at en linje er trukket fra vannlinjen i hver ende, akkurat der den møter selve skroget (altså ikke forstavn og akterstavn) ned til kjølen, forbundet med en linje langs kjølen. Jeg innbiller meg at denne «boksen» ble brukt i tonnasjeberegning, den har i hvert fall ikke noe med selve byggingen av skroget å gjøre og kan dermed ignoreres av en modellbygger.

Det er en tilsvarende boks tegnet på spanterisset, til venstre. Den er slik utformet at middelspantet, altså det spantet hvor skroget har sin største bredde (litt forut for midskips) akkurat passer inn i denne boksen. Toppen på boksen angir dermed på en enkelt lesbar måte hvor høyt opp middelspantet strekker seg; dette er ellers vanskelig å lese ut av spanterisset fordi det blir så forbasket trangt med mange linjer på liten plass.

Ser vi på baugen av skipet har jeg tegnet inn to lilla linjer. En nærmere analyse av fasongen på selve kjøl og forstavn forteller oss at kjølen går over i forstavnen i en sirkelseksjon opp til vannlinjen og derfra fortsetter som en rett linje opp til stevnen. De to lilla linjene angir rett og slett senterpunktet for denne sirkelen og forteller oss hvor de rette seksjonene avslutter og sirkelseksjonen begynner. Akkurat denne detaljen er nok ikke så vanlig, jeg forklarer den bare her fordi jeg selv klødde meg litt i hodet før jeg forstod sammenhengen!

På vannlinjetegningen ser vi videre tre skrå linjer akterut og to forut. Disse linjene angir hvordan de fysiske spantene var plassert i disse delene av skipet – spantene stod normalt vinkelrett på kjølen, akkurat som snittene i spanterisset, men forut og akterut var de altså skråttstilt for å øke konstruksjonens styrke og spare unødig svinn av materiale. Man må altså merke seg at spanterisset angir fasongen på skroget, og ikke nødvendigvis de faktiske, fysiske, spanter som skroget var bygget opp av! På sidetegningen er det også en rød linje akter, denne angir hvordan det aller bakerste spantet i skroget så ut sett fra siden.

Hvis noen nå innvender at det er masse båt bak det spantet, flere meter faktisk, at det ville være fryktelig spinkelt og sårbart dette her dersom det bakerste spantet stod så langt frem – ja, så har de helt rett. Det var det! Mer eller mindre, i hvert fall:

Konstruksjonen av akterskipet

Konstruksjonen av akterskipet

Her ser du en bit av en engelsk konstruksjonstegning, konstruksjonsmetoden er stort sett den samme som ble brukt i f.eks. Danmark eller Frankrike. Bakerste spant er markert med rødt, du ser hvor langt frem det faktisk sitter. Med blått har jeg markert tømrene som avslutter skroget, de hviler på den øverste av noen grove horisontale bjelker (grønt) som er festet til selve akterstevnen innerst og boltet fast til bakre spant ytterst. Tomrommet mellom bakre spant og akterenden er fylt med tømmer, som dere ser, hele denne konstruksjonen er i siste instans boltet fast til spantet. Fra et teknisk synspunkt er dette ikke akkurat noen bunnsolid konstruksjon! (Takk til Arne Johan Berg for innspill på akkurat dette)

Ovenfor sidetegningen, omtrent midtskips, ser vi at det er tegnet inn en boks med noen streker i. Dette er rett og slett en skala, som forteller oss lengden på én fot og 12 fot på tegningen. Dette går tydeligere frem når man ser den i full størrelse på tegningen. I parentes bemerket skal man ikke stole helt på tegningen i den forstand at man ikke uten videre kan ta mål fra den. Papiret kan ha krympet og strukket seg under lagring, og når vi kjøper en kopi av en originaltegningen vil selve kopieringsprosessen medføre ytterligere fortegning og strekking. Vi kan ta for gitt at stasjonslinjene, altså snittene for spanterisset, skal ha et konstant og for den opprinnelige tegneren «fornuftig» mellomrom; på denne tegningen er det to tommers avstand. (Siden tegneren var dansk er det her snakk om danske tommer, vel å merke, i dette tilfelle – enda en komplikasjon!). På mitt eksemplar varierte avstanden fra omtrent 5 cm til bortimot 6, det var tydelig at ting hadde strukket seg underveis.

Hvordan blir så dette i praksis?

Så langt teorien. På tide med noen praktiske demonstrasjoner!

Nedenfor ser vi to bilder av min – sørgelig halvferdige – modell av Neptunus, hvor jeg har prøvd å illustrere de tre settene med snitt i praksis. Stasjonene er tegnet med rødt, vannlinjene med blått, og de vertikale snittene forut og akter med gult.

Baug

Baug

Akterende

Akterende

Jeg håper disse to bildene godt nok illustrerer hvordan de tre snittene henger i hop, og hvordan den tredimensjonale modellen forholder seg til konstruksjonstegningen!

Ståle Sannerud

Advertisements

Written by maritimmodellklubb

15.05.09 kl. 17:40

Én kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Dette var illustrativt og lett forståelig!

    Morten

    Morten

    24.09.10 at 17:32


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: