Maritim Modellklubb

Møtestedet for nye og garvede modellbåtbyggere

Sprøytemaling

leave a comment »

…eller fôring og stell av sprøytepistoler

Når man bygger en modell må denne som regel males. De aller fleste av oss gjør dette med pensel og malingkost, og det går stort sett greit. I denne artikkelen skal vi se på en alternativ måte å male på, nemlig sprøyting.

Penselmaling har et par ulemper. Den fremste av dem er at malingen har lett for å bli lagt på for tykt, slik at fine detaljer «gror igjen» under malinglaget. Dette blir desto værre fordi man ofte må ha mer enn et strøk med maling for at det hele skal dekke ordentlig, særlig med lyse farger. Videre er penselmaling en nokså tidkrevende affære og det går fort mye maling, man merker dette hvis man kjøper disse knøttsmå boksene med Humbrol til femogtyve kroner stykket. Litt avhengig av malingtypen kan overflaten også fort få permanente «penselmerker» slik at man får en uønsket struktur, og hår fra penselen har lett for å rive seg løs og bli sittende igjen i den malte flaten. Fordelen med penselmaling er at det er billig, krever minimalt med utstyr og svært lite trening for å få et i alle fall akseptabelt resultat. (Teknikkene som brukes er tidligere beskrevet i Medlemsservice.) På modeller av tre-skuter i stor skala er nok penselmaling jevnt over «godt nok», bygger man stålskip i mindre skala begynner det å bli litt mer tvilsomt, en bedre finish kan da være ønskelig.

Ser man på sprøytemaling har denne teknikken andre fordeler og ulemper. Det mest iøynefallende er selvsagt at man må ha en bråte med utstyr – såfremt man da ikke går på fargehandelen og kjøper en ferdig sprayboks slik taggerne bruker når de «dekorerer» byrommet her i Oslo. Totalt sett kommer man fort opp i en tusenlapp eller mer, dersom man skal ha full pakke med sprøyteutstyr. En annen ulempe med sprøyting er at det er en god del vanskeligere enn å penselmale. Har man sprøyteutstyr kreves det en god del trening før man kan regne med å få et godt resultat. Selve sprøyteprosessen gjør at det automatisk blir mye løsemidler svevende i luften der man holder på, det er derfor en helsemessig faktor her som man må ta hensyn til hvis man ikke bruker vannfarger.

Så langt ulempene. Fordelene med sprøyting er imidlertid store. Det er mye raskere å sprøytemale en stor flate enn å gjøre det med pensel, og man bruker mindre maling. Med sprøytepistol er det mulig å få en perfekt glatt og jevn overflate. Malinglaget på modellen blir mye, mye tynnere enn man får til med penselmaling, slik at selv de minste detaljer vil være godt synlig gjennom fargeskiktet. Dette virker jo begge veier, selvsagt: De minste småfeil i overflaten vil også synes godt!

Skal modellen f.eks. ha kamuflasjemaling av noe slag kan man med sprøyting rett og slett male hele stasen med grunnfargen, f.eks. grå, deretter maskere med teip eller sjablonger og male kamuflasjemønsteret oppå med en annen farge, eller for den saks skyld sprøyte på frihånd dersom man skal ha myk overgang mellom fargene – men dette er nok mer vanlig på fly og panservogner enn på skip!. Slik overmaling vil ikke etterlate noen synlig forskjell i tykkelsen på malinglaget mellom de forskjellige fargene, selv om det er både tre og fire farger i mønsteret.

Typer av sprøyteutstyr

Det finnes i utgangspunktet fire forskjellige typer sprøyteutstyr, hvis vi ser bort fra «industriutgavene» som man bruker til å male biler og større ting med:

sprayboksSprayboks. De fleste kjenner vel disse – om ikke annet Sterilan-sprayen fra toalettskapet hjemme på badet, prinsippene er nøyaktig de samme enten det er godlukt eller maling. Man er her begrenset til det utvalget farger og de typer maling som produsentene tilbyr. Presisjonen på malingspruten er også elendig – det er alt eller ingenting, uten noen ting imellom. Kun brukbart i nødsfall, og på store flater.

 

 

miniatyr_pistolMiniatyrsprøytepistol: Her har man et «penneskaft» å holde i og en utløserknapp for å regulere luftforsyningen. Luften sprutes gjennom en dyse foran på skaftet og går over en utvendig malingsdyse som mates fra en kopp som henger under pistolen. Maling suges dermed opp gjennom denne malingdysen og føres med luftstrømmen ut foran pistolen. Maling og luft blandes altså utvendig. Det er en billig løsning (150 kroner på Clas Ohlson så har du en slik), enkel og grei å holde ren, men det går på bekostning av presisjonen. Kun egnet til store flater. Pistolen er også fortung.

enkeltvirkende_pistolEnkeltvirkende sprøytepistol. Her blandes luft og maling inne i selve pistolen, man har en utløserknapp som regulerer luftstrømmen mens man maler men man har ikke noen kontroll over malingtilførselen underveis, denne kan reguleres med en kontrollskrue men det er ikke noe man kan gjøre «i fart». Presisjonen er mye bedre enn med en miniatyrpistol, men det er litt mer jobb med renholdet etter bruk.

dobbeltvirkende_pistolDobbeltvirkende sprøytepistol. Her har man en utløser som både regulerer lufttilførsel (trykk ned) og malingtilførsel (dra tilbake). Man har altså full kontroll. Mekanikken er mer komplisert enn på den enkeltvirkende typene, slik at dette er den dyreste løsningen. Den er like vanskelig – eller lett – å holde ren som en enkelvirkende pistol. Den dobbeltvirkende sprøytepistolen krever også mer trening for å beherske – men det er altså dette som proffene bruker både innenfor modellbygging, plakatkunst og hva det nå er man bruker en sprøytepistol til. Videre i denne artikkelen tar jeg for meg slike pistoler, da det er det jeg selv har.

Konstruksjon av sprøytepistolen

En dobbeltvirkende sprøytepistol kan man få på Clas Ohlsson for 400 kroner omtrent, eller man kan gå hele veien opp til 3-4000 for de påkostede toppmodellene. Jeg kjøpte min pistol, en Hansa aero-pro 200, på Romerike Hobbysenter på Strømmen for en seks-syv år siden og ga en tusenlapp omtrent. Det er som med alt annet, kvalitet har sin pris, så får en vurdere hvor mye en er villig til å betale og hvorvidt man faktisk er i stand til å yte utstyret rettferdighet når en bruker det – perler for svin og så videre. Og: Selv den simpleste sprøytepistol er en enorm forbedring i forhold til ingen pistol!

dfgfdf

Pistolen er omtrent på størrelse med en vanlig penn, som dette bildet viser.

Under pistolen har vi tilkobling for en luftslange, rett over denne koblingen har vi håndtaket vi bruker for å styre luft og maling. Oppå fronten av denne pistolen ser vi koppen som holder malingen man skal sprøyte – denne koppen kan også være montert på siden av pistolen, eller det kan henge en malingkrukke under pistolen som malingen suges opp fra for den saks skyld. Helt foran på pistolen har vi rett og slett dysa som malingen sprøytes ut gjennom, og en hette som bidrar til å forme og lede malingstrålen.

pistol__pen

Skrur vi av den bakerste delen av håndtaket ser vi litt mer av mekanikken.

dfg

Hvis vi demonterer en slik pistol helt ser vi at konstruksjonen forsåvidt er ganske enkel.

Nederst ser vi tilkoblingen til lufttilførselen, her sitter det en liten fjærbelastet dyse som åpner for luft når den trykkes ned av utløserknappen, som ligger ovenfor pistolkroppen. Selve kroppen er hul på langs, som et sugerør. I tillegg er det et hull på tvers der hvor utløser og lufttilkobling sitter. I hele pistolens lengde (ovenfor luftdysa på bildet) løper det en såkalt «nål», som jo nettopp er rett og slett det, en lang stål-nål. Den er presisjonsslipt, og har en spiss ende som stikker ut gjennom dysa i front og er nøyaktig tilpasset i denne enden. De to hule dekselhettene som dekker fronten på pistolen er som dere ser skrudd av, selve den knøttlille dysa sitter igjen i pistolen, jeg lot den være, det er så vanskelig å finne den igjen hvis den ramler ned på gulvet. Spissen på nåla vil altså stikke en mm eller to ut gjennom denne når pistolen er montert. Dekselhettene finnes forresten i forskjellige utførelser til forskjellige formål, samspillet mellom dyse, nål og hette avgjør hvor fine linjer man kan tegne med pistolen. De beste pistolene kan male streker med bredde ned mot en millimeter eller så!

De tre objektene som ligger mellom nåla og pistolkroppen er en overføringsmekanisme: Nåla går gjennom alle tre, røret til venstre hviler an mot utløserknappens bakre kant og skyves tilbake når man trekker utløseren mot seg. Den midterste delen skrus fast i pistolkroppen, røret er fjærbelastet mot denne slik at det er motstand. Hetta til høyre skrus så fast på røret og vil klemme nåla fast slik at den følger med overføringen frem og tilbake. Når man trekker i utløseren vil dette altså gjøre at nåla trekkes tilbake og åpner dysa foran på pistolen slik at malingen kan sprøytes ut. Det vi da ikke har omtalt er den bakre delen av håndtaket, det er rett og slett et beskyttelsesdeksel og som dessuten gjør det behageligere å holde pistolen. Malingkoppen er på denne pistolen fastmontert på kroppen, den kan altså som nevnt også være en løs komponent.

cxvs

Her ser du et bilde ned i koppen, du ser hvordan nåla løper gjennom bunnen av koppen.

Hele denne pistolen er laget av forniklet messing og ligger tungt og godt i hånda. Man kan også se varianter hvor for eksempel bakdekselet er av plast, disse bør man styre unna da det rett og slett ikke tåler daglig slitasje særlig godt. Det er heller ingen fordel om pistolen er for lett – husk at du har en mer eller mindre stiv luftslange hengende under den, som har en tendens til å ville gå sine egne veier.

fggf

Pistolen holdes omtrent slik.

Man holder altså pekefingeren på utløseren, slik at man kan trykke ned for å tilføre luft og trekke den tilbake for å åpne for malingen. Luftslangen var ikke koblet på når jeg tok dette bildet – i praksis pleier jeg å vinde den rundt håndleddet en runde før den løper ned til kompressoren, for å holde den under kontroll. En tynn og smidig luftslange er et absolutt krav, forresten. Pistolen skal holdes lett og ledig, som en penn.

Den forrige sprøytepistolen jeg hadde var en billigsak fra Norwegian Modellers, kjøpt for en ti-femten år siden var det vel, den også var dobbeltvirkende. Den hadde et forstykke av metall men et bakstykke av plast – gjengene på denne plastbiten oppgav etterhvert ånden og som dere ser av fotoet ovenfor skal bakenden av pistolen ligge an mot hånden for å støtte den under bruk. Jeg måtte teipe den ihop hver gang jeg skulle bruke den, ikke bra. Pistolen var også av den typen som har et malingsglass hengende under pistolens front, i stedet for å ha en fastmontert kopp slik min nåværende har. Dette var både en fordel og en ulempe: Fordelen var at det var lett å holde glasset rent, og det gikk an å blande flere glass maling på forhånd og bytte underveis. Bakdelen var at det var vanskelig/umulig å holde «sugerøret» som suget maling opp i pistolen rent – det gikk bare sånn noenlunde med piperensere – og at det kun var en friksjonskobling mellom kopp og pistol. Av og til falt den av, og dere kan vel tenke dere resultatet. Til slutt har vi også loven om tingenes iboende faenskap, som garanterer at enden på sugerøret legger seg bakerst i glasset, altså på den siden som naturlig vil tippe opp når man bruker pistolen, siden pistolen naturlig peker nedover – og dermed har man en diger malingklunk nedi glasset som man ikke får tak i med sugerøret mens man driver på.

I forhold til disse faktorene synes jeg det er mye bedre å ha en fast kopp på pistolen. Den er kanske ørlite grann mer pjuklete å holde ren, men den går i alle fall ingen steder, og malingen og jeg slipper å sloss mot tyngdekraften underveis.

Lufttilførsel

En sprøytepistol må jo som kjent ha en lufttilførsel for å fungere. Det er flere måter å få til dette på, det aller simpleste er å ha en gummislange fra et bildekk som man har fylt opp med luft. Det fungerer, visstnok, i ytterste nødsfall. Videre finnes det å få kjøpt bokser med trykkluft eller CO2, jeg har brukt dette selv med godt resultat men det blir naturligvis dyrt i lengden. Et problem med begge disse kildene er at lufttrykket ikke er konstant, når slangen eller boksen begynner å tømmes for luft dabber trykket naturlig nok av og dette får konsekvenser for sprøyteresultatet hvis man ikke sørger for å kompensere underveis. Setter man luftboksen i en bøtte lunkent vann mens man driver på vil dette hjelpe litt på trykktapet.

Videre slipper man selvsagt opp for bokseluft akkurat når man har pistolen nedsauset med maling og skal til å rense den – ikke helt heldig, for å si det mildt!

Den løsningen som er verdt å satse på i lengden er selvsagt en eller annen form for luftkompressor. En slik sprøytepistol trenger slett ikke all verdens lufttrykk (20-40 PSI, 2-3 bar omtrent, noe i den dur), så det er ikke rare greiene som skal til. Clas Ohlson og Biltema selger enkle kompressorer til en tusenlapp som holder i massevis. Her er det viktigste å tenke på faktisk støynivået, du skal omtrent sitte oppå kompressoren når du jobber så det en ganske vesentlig ergonomisk faktor, for ikke å snakke om naboene og din bedre halvdel! Det finnes også kompressorer som har påmontert trykklufttank, de vil dure og gå for å fylle tanken til et visst luftpress og så slå seg av inntil trykket synker igjen.

Uansett om du bruker bildekk, boks eller kompressor er det et par elementer til som må nevnes: Fuktighetsfelle/vannavskiller og trykkregulator. Fuktighetsfella er for å ta unna kondens i luften som ellers vil bli ført ut i pistolen og blande seg med malingen din mens du sprøyter, med uheldige konsekvenser, mens trykkregulatoren er for å senke det «rå» trykket fra luftkilden ned til et nivå som pistolen er komfortabel med, dette gir bedre kontroll over malingsresultatet – luftreguleringen på pistolen er gjerne litt hard og ikke så lett å detaljstyre, nemlig. Ingenting av dette koster så voldsomt mye, den største hodepinen er å finne overganger som gjør det mulig å koble kompressor, trykkregulator, fuktfelle og luftslange sammen.

Maling

Når det gjelder maling til sprøyting kan man stort sett bruke hva som helst. Standard modellmaling, enten emalje (enamel) eller akryl, er meget godt egnet og har veldig fint knuste pigmenter så man får en fin overflate. Andre ting kan også brukes, man må bare huske på at pigmenter som egner seg til å male en husvegg med ikke nødvendigvis egner seg til modellbruk. Jeg ville ikke uten videre prøve å sprøyte en modell med Jotun Lady, for å si det på den måten! På den annen side er god gammeldags gulvpolish utrolig fin som høyblank klarlakk, den kan sprøytes rett på uten videre dikkedarier! Bare sørg for å rense pistolen godt etterpå…

Selv bruker jeg emaljemaling når jeg maler, den dekker bra og finnes i en uendelighet av relevante farger. Denne tynnes med en whitesprit-aktig tynner, det gir en billig rus om ikke annet, og den er brannfarlig. Av denne grunn er det mange som foretrekker akrylmaling fra Tamiya eller andre produsenter, som er vannbasert og tilsvarende mindre usunn å jobbe med. Uansett må man sørge for god utlufting når man jobber! Det er også ønskelig å ha kompressoren på litt avstand dersom man jobber med tynnerbasert lakk, grunnet eksplosjonsfaren. (Jeg sier ikke at det er noen stor fare, jeg sier bare at den ikke er null. Og det er en fryktelig flau måte å havne i avisen på.)

Maling som skal sprøytes tynnes ut mer enn man gjør når man skal pensle den på. «Den skal være like tykk som melk,» er vel tommelfingerregelen. Bruker man modellmaling av type Humbrol, ModelMaster, Tamiya eller hva det nå er finnes det spesiell sprøytepistoltynner å få tak i til de enkelte merkene. Bruk det; ikke rot rundt med whitespirit og slikt, prisen på tynner er minimal sammenlignet med tidsforbruket som løper på hvis det går galt og du må starte hele malejobben forfra (men bruk gjerne denslags til å rense pistolen med etter bruk, det er en helt annen skål). Sørg for å blande tynner og maling godt før bruk, bruk en pensel til å blande med i stedet for en pinne. Bruk f.eks. slike små kjekke plastbegre som legene bruker når de gir deg piller – de kan skaffes på apoteket for en slikk og ingenting – til å blande malingen i, og tøm det derfra over i pistolen. Det som blir til overs kan du bare tippe tilbake i malingspannet igjen etterpå.

Dersom malingen er for tykk, vil pistolen «spytte» kladder med maling og malejobben er ødelagt. Er malingen for tynn vil den renne når den treffer modellen, med samme resultat. Det krever litt trening og erfaring å lære å blande malingen ut korrekt.

Noen malingstyper og -farger er bedre å sprøyte enn andre. Å sprøytemale en jagerflymodell med Light Ghost Gray fra Humbrol for noen år siden gikk som en drøm, for eksempel, mens Matt White fra samme produsent var selve fandens verk, helt håpløs. Prøv deg frem. Finner man f.eks. ut at en blank variant av en farge rett og slett sprøyter bedre enn den tilsvarende matte sprøyter man med blank maling og legger på et lag klar mattlakk etterpå, verre er det ikke. Forskjellige produksjonsserier av nøyaktig samme farge kan også variere mye.

Et par ord om nettopp lakk: Har man en sprøytepistol står man veldig fritt til å bestemme den endelige glansen på malingsarbeidet ved å sprøyte med klar lakk til slutt. Dette fungerer dårlig dersom man penselmaler, men er helt genialt med en sprøytepistol. Har man en boks med høyblank, en med silkematt og en med dønn matt lakk klarer man det meste.

Gutta som bygger stridsvognmodeller for eksempel, modeller som ikke akkurat skal være skinnende blanke i lakken, pleier å gi modellen et strøk med høyblank lakk – eller gulvpolish – før de setter på dekalene, vannoverføringsmerkene, med stjerner og jernkors og tallkoder og hva det nå er for noe alt sammen, for at de skal feste seg skikkelig. De sitter nemlig dårlig på en matt overflate og blir ikke pene da heller. Når merkene vel er på plass sprayer de modellen med et strøk mattlakk og dermed får de den døde, matte malingsfinishen som en selvrespekterende stridsvogn jo skal ha. Sprøytepistolen kan forøvrig også brukes til å «være» modellen (weathering på engelsk) med et lett «støvlag» av lys maling, den har i det hele tatt mange bruksområder.

Lufttrykket man sprøyter med er også viktig for resultatet. Generelt er regelen at jo tykkere malingen er, jo høyere skal lufttrykket være. For tynn maling, eller for høyt lufttrykk, vil gjøre at malingen legges på for «vått» på modellen og den vil renne og dryppe. For tykk maling, eller for lite luft, gjør at malingen nesten er tørr før den treffer modellen og resultatet blir en sandpapiraktig overflate som ser helt grusom ut. En trykkregulator på luftkilden gjør at du får mye bedre kontroll her!

Maleteknikk

Gitt at maling og lufttrykk er korrekt er det faktisk en enkel sak å bruke en sprøytepistol. Når man drar utløseren mot seg vil man øke malingmengden som tilføres – regelen er at jo mer maling man drar på med jo større skal avstanden til modellen være. Naturlig nok egentlig, når man tenker etter. For en nybegynner er kvart pådrag på malingen nok, med pistolen et par tommer fra modellen.

Det er én absolutt regel å ta hensyn til: FØRST LUFT, SÅ MALING. Altså: Du trykker utløseren NED, slik at luften begynner å strømme ut, og når du har gjort det så drar du den TILBAKE slik at malingen slipper til. Først luft, så maling. Gjør du det omvendt så vil pistolen spytte og harke på modellen og da er det bare å finne frem smergelpapiret med en gang. (Dårlig blandet maling kan gi samme effekt, forøvrig) Når du skal slutte å male på modellen gjør du det i omvendt rekkefølge: Først slipper du utløseren frem, slik at malingstilførselen stopper, og deretter slipper du den opp slik at du kutter luften.

Et knep jeg har sett beskrevet er å skru på lufta – trykke ned altså – når du begynner å male og rett og slett holde den nede til du er ferdig, og så bruke malekontrollen – frem og tilbake altså – for å male/ikke male underveis. Så slipper en å tenke mens en driver på!

Maskering

Når du skal sprøytemale er det uhyre viktig å maskere modellen på forhånd slik at du ikke får maling der den fargen ikke har noe å gjøre. Skyer av maling og tynner vil sveve bakover og sidelengs fra der du driver og maler, hvis du ikke har 100% kontroll over hva du gjør til enhver tid, og kan lande der du minst venter det. Turbulensen som oppstår i lufta når du sprøyter fører også malingstøv til de merkeligste steder… Altså maskerer vi godt på forhånd slik at dette ikke skal skje. Jeg vil påstå at jeg bruker mer tid på å maskere enn på å male, på en gjennomsnittlig sprøytejobb!

Vanlig maskeringstape som man kjøper på fargehandelen er IKKE egnet til å maskere modeller med, annet enn på de enkleste former. Enten sitter den for hardt slik at den røsker med seg malingen under når du tar den av, eller så sitter den for løst slik at den løsner når du driver og maler, og uansett så er den for tykk og stiv til å følge formen og kurvene i underlaget. Det jeg istedet bruker er maskeringstape laget spesielt for modellbygging, av merket Tamiya. Den er enda tynnere enn vanlig scotch-teip, og er såvidt jeg kan se plastbasert og ikke av papir. Den fåes i en rekke bredder. Det fine med den er at den er fleksibel og smidig slik at den kan følge konturene i et flyskrog eller skipsskrog uten større problemer. Klebeevnen er også «akkurat passe» – det bør den forsåvidt være også, da Tamiya er en av verdens største produsenter av plastbyggesett og maling!

Skal man bygge en krigsskipsmodell eller noe slikt som har et spraglete kamuflasjemønster vil de i de skalaer vi normalt jobber i være ønskelig å ha en helt skarp kant mellom fargene. På en flymodell i 1:48 skala eller en panservogn i 1:35 er det greit med en myk fargekant, vel og merke der hvor malingen var frihåndssprøytet i virkeligheten også, men på en skipsmodell i 1:100 skala blir dette feil. Det vil altså være nødvendig å lage seg sjablonger av papir eller annet egnet materiale som en så «holder over» helt inntil overflaten når man skal kamuflasjemale. Det finnes også dertil egnet plastfilm som man kan dekke modellen med, og så forsiktig skjære vekk filmen fra de områder som skal males til enhver tid.

En siste ting, forresten: Spray på skrå vekk fra maskeringskanten, og ikke på skrå inn mot den. Da unngår du at maling bygger seg opp i skjøten og kanskje også sniker seg innunder kanten på teipen. Skulle det skje er det bare værsågod å finne frem smergelpapiret og pusse i vei når malingen er tørr, og deretter male på ny.

Renhold av materiellet

Etter å ha gitt modellen et malingstrøk er det viktig å gjøre ren pistolen. Dette kan gjøres med varierende grundighet etter behov. Dersom man bare skal skifte fra én farge til en annen og fortsette å sprøyte må man bare sørge for å få ut den malingen som sitter i systemet: Man tømmer koppen for maling og tørker av innvendig med papirlommetørkle eller Q-tips. Så tar man nedi tynner og sprøyter det gjennom pistolen for å rengjøre de «skjulte» delene nedi der. Jeg har sett et stalltips om å bruke en papp-kaffekopp med lokk, slik man får på bensinstasjonen, og legge en svamp nedi for å suge opp de forstøvede løsemidlene, man kutter da hull i topplokket slik at man får pistolspissen nedi og lager et par luftehull i motsatt ende av lokket slik at trykkluften slipper ut den veien. Det høres smart ut. Tilslutt fukter man en Q-tips i tynner og drar over koppens overflater en gang til for å få vekk restene. Hvor nøye man er avhenger av hvor stor forskjell det er på fargen man har sprøytet og den man skal til å sprøyte, går man fra svart til hvitt må man være mer nøye enn om man går fra lysegrått til mørkegrått! Pass også på at maling ikke får anledning til å tørke mot spissen på nåla mens du driver på, det vil gå ut over malingsresultatet ditt.

Når du renser ut pistolen på denne måten er det en ting til du må gjøre: Ha litt tynner i koppen, hold en finger foran munningen på pistolen slik at du tetter igjen for luften, og fyr løs. Luft vil da boble «baklengs» gjennom dysa og opp til malingkoppen, dette vil bidra til å rense ut systemet for gammel maling. Når du renser kan du generelt sett være litt hard på gassen, maks pådrag på både luft og maling. Spyl det ut!

Etter at du er ferdig med å male for dagen må du rense pistolen mer grundig. Gjør først en vanlig rens som skissert ovenfor. Bruker du vannløselig maling kan du gjerne også fylle varmt vann i en bøtte, putte pistolen nedi slik at munning og kopp er under vann (men ikke luftdysa, den er ikke glad i denslags) og «sprøyte» for fulle mugger slik at systemet blir godt vasket ut. (Dette er en litt upraktisk metode dersom man bruker malingtynner i stedet for vann.)

Deretter skrur du opp pistolen. Ta ut nåla, og tørk den ren for eventuelle malingrester. Bruk et papirlommetørkle og en fingernegl til dette, og vær forsiktig. Blir det for galt kan du bruke metallpolish for å polere vekk størknede malingrester. Pass samtidig på at nåla er hel og rett, og at spissen ikke er skadet. Har den fått seg en liten bøy kan du prøve å rette ut nåla ved å rulle den mot bordplaten og bruke fingerneglen på den – men er den alvorligere skadet må du rett og slett ha en ny nål. Nåler er dessverre noe av en forbruksvare, de blir relativt lett skadet og er helt avgjørende for at pistolen er sprayer pent og presist. Sørg derfor for å kjøpe en pistol som du får reservedeler til – eller en pistol som er så billig at du kan kjøre bruk&kast-prinsippet.

Fjern også maling fra innsiden av dekselhetten som er skrudd fast ytterst på fronten av pistolen. Her vil det automatisk avleires store mengder størknet maling når du jobber. Når du får pellet pistolen fra hverandre ser du uansett fort hvor malingen legger seg.

Vedlikehold

Nåla har vi allerede nevnt, den må skiftes ut en gang i mellom. Ut over det er det ikke så mye å si – bare du sørger for at pistolen er ren så er det meste gjort. Bevegelige deler kan med fordel få en liten vaselinskvett i ny og ne, slik at alt løper lett og friksjonsfritt. En gang i mellom bør du demontere pistolen helt og holdent, i alle sine enkelte bestanddeler. Pell vekk gummipakningene som hører til luftdysa, og slipp resten av stasen ned i en boks malingtynner, trikloretylen eller andre heftige saker og la det ligge der en dag eller to. Det bør løse opp i de malingsrestene som du ikke har fått fjernet med vanlige virkemidler. Etterpå smører du litt vaselin her og der, som nevnt, og skrur det hele sammen igjen. Prøv å ikke ha noen deler til overs når du er ferdig – bruksanvisningen skal ha en oversikt over hvordan det hele passer ihop.

Noen smakebiter

sdafasd

Her ser vi en gammel, uferdig modell jeg har stående, en Tiger I stridsvogn fra krigens dager, skala 1:35. Kamuflasjestripene i grønt og brunt er malt på frihånd med sprøytepistolen, vel og merke med en litt skadet nål. Pistolen er kapabel til finere linjer enn som så, med en god nål.

Resten av bildene nedenfor har jeg hentet rundtomkring på Internett for å illustrere forskjellige teknikker:

safd

En detalj av en modell av en de Havilland Venom jetjager i 1:48 skala. Modellen er oversprøytet med bonevoks, derav den fine glansen i overflaten. Modellbyggeren har faktisk tonet den ned litt, med et lett "støvlag" med halvblank lakk oppå voksen.

Pz III

Detaljbilde av en Panzer III-modell. Kamuflasjen er frihåndssprøytet - skalaen er 1:72. SMÅTT, med andre ord. Støvlaget på understellet er også fint utført, han har trolig brukt pastellkritt for å illudere dette. "Jernkorset" er et dekal, for å få det til å sitte har han måttet klarlakkere modellen først, satt på overføringsmerkene, og deretter mattlakkert oppå det hele.

Hetzer

Detaljbilde av en Hetzer stridsvognjager, 1:35 skala. Her ser vi at modellbyggeren har maskert kamuflasjemønsteret for å få skarpe kanter mellom fargene. Merk også hvordan malingen har "flasset av" her og der - det er selvsagt gjort med fullt overlegg. De som driver med panservognmodeller har utrolig mange knep for å få modellene til å se naturtro ut.

Fw-190

Nesepartiet på en FW-190, 1:48 skala. Det grassat kronglete kamuflasjemønsteret over hele flykroppen og vingene er sprøytet på frihånd med relativt tynn maling, det krever godt utstyr og bra håndlag med pistolen! Etter maling ble modellen "vasket" med tynn oljemaling for å tone ned fargeforskjellene og gi den et litt slitent preg - Tyskland 1945 og alt det der. Rundt og bak eksosrørene ser du en heftig brun eksos-skjold, den er også sprøytet på. Spiralen du skimter på propellspinneren er trolig en dekal, ikke malt.

MiG-15

En modell i naturell aluminium, en MiG-15. Alt "metallet" er altså sprøytemalt på, med spesiell metallmaling som blir veldig naturtro når den poleres opp. Den nøyaktige nyansen er variert fra panel til panel på flykroppen, bemerk også de forskjellige "metallene" som motoren er bygget opp av.

Så over til noen skip

Guam

En modell i 1:350 skala av den tunge krysseren USS Guam. Omfattende maskering er nødvendig for å tegne opp slike flerfarge-kamuflasjemønstre. Her har han nok gått over i etterkant og malt enkelte detaljer med pensel.

Ajax

En modell av krysseren HMS Ajax, konvertert fra et Airfix plastbyggesett i 1:600 skala. her ser vi klassisk splintkamuflasje, maskert og sprøytet. Rælinger, leidere og denslags er laget av fotoetset messing, skal man ha på slike detaljer i denne skalaen er det ingen vei utenom. Heldigvis er utvalget innen denslags kjempestort. Bruker man fotoets til slikt er man pent nødt til å sprøytemale, forresten - penselmaling vil bare tette igjen de ørsmå åpningene i rælinger og radarantenner.

Warspite

En resin-modell av slagskipet HMS Warspite i 1:700 skala som etterhvert har blitt normen for denne type modeller. Utvalget av byggesett i denne skalaen er absolutt gigantisk, både innen vanlig polestyrenplast og de mer moderne resinsettene, en får til og med tak i sett av de mer aparte norske førkrigsskipene som Norge, Eidsvold og denslags. Her ser vi igjen et splintkamuflasjemønster som er maskert og sprøytet på.
Long Beach

Til slutt kommandobroen på en resinmodell av den atomdrevne krysseren USS Long Beach. Ser du nøye etter ser du at modellbyggeren har plassert små mannskapsfigurer av fotoetset messing oppe på overbygningen! Merk også hvor jevne og fine de ensfargede grå flatene er. Skalaen er 1:700. Skulle man penselmalt dette ville penselmerkene trolig være større enn mannskapsfigurene!

Ståle Sannerud
17.2.2003

PS. Dersom du bygger modeller av skip fra tiden rundt annen verdenskrig kan det være vanskelig å få tak i de helt korrekte malingfargene. Imidlertid har den britiske produsenten White Ensign Models satt i gang produksjon av rundt hundre forskjellige autentiske farger fra den britiske, amerikanske, tyske og italienske flåten, du ser en omtale av disse på Steel Navy-nettstedet, her. Det dreier seg her om emaljefarger, ikke akryl.

Dersom du har lyst til å lære å sprøytemale ordentlig, kan du kontakte Lars Borge på Romerike Hobbysenter. Han arrangerer kurs i sprøytemaling og de disponerer egnede kurslokaler. De selger også sprøytepistoler og annet utstyr av høy kvalitet.

En detalj av en modell av en de Havilland Venom jetjager i 1:48 skala. Modellen er oversprøytet med bonevoks, derav den fine glansen i overflaten. Modellbyggeren har faktisk tonet den ned litt, med et lett «støvlag» med halvblank lakk oppå voksen.

 

Written by maritimmodellklubb

15.05.09 kl. 17:38

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: