Maritim Modellklubb

Møtestedet for nye og garvede modellbåtbyggere

Tilleggsutstyr til sirkelsager

leave a comment »

Supplement til MS for oktober 2002

Undertegnede kjøpte seg for halvannet års tid siden en Proxxon bordsirkelsag, modell FKS/E, i forbindelse med det tilbudet klubbens medlemmer da fikk om 20% rabatt på utstyr fra denne leverandøren. Sagen ble forøvrig omtalt i siste nummer av «Model og elektronikk», et relativt nytt tidsskrift for oss modellinteresserte. Prisen på den er 3.900 kroner omtrent, veiledende.

Jeg fant raskt ut at sagen «rett ut av esken» ikke var tilfredsstillende for mine behov. Det jeg var ute etter var en maskin som kunne hjelpe meg med å produsere listverk, bjelker og annet materiale for selve modellbyggingen, og som også kunne tillempes til å lage detaljer som trellverk og lignende. Som sagen ble levert var den egnet til å grovsage plank ned til to-tre millimeters bredde, men ikke mer. Sagbladet var for grovt til presist arbeide, og det var vanskelig å regulere sagebredden nøyaktig nok. På pluss-siden må det nevnes at sagen var sterk nok til å kutte det meste (størrelsen tatt i betraktning), og den var ikke minst liten nok til å kunne brukes og oppbevares på en fornuftig måte i min ett-roms leilighet.

Heldigvis fant jeg ut at det finnes ekstrautstyr å få kjøpt til denne sagen som kunne gjøre den mer egnet til mine behov. Dette er utstyr som ikke er tilgjengelig i Norge så vidt jeg vet, det dreier seg om tredjepartsutstyr som lages av andre leverandører enn Proxxon for salg på det amerikanske markedet, hvor den samme sagen selges under et annet varemerke. Jeg fikk dessuten tak i mer egnede sagblader fra en engelsk leverandør, og laget i tillegg noen småting selv ved hjelp av dreiebenk, Dremel, baufil og en snartur på Clas Ohlsson.

Sagen slik den leveres fra Proxxon

Sag i standardutførelse

Sag i standardutførelse

Som man ser er det et spor på hver side av sagbladet hvor man kan kjøre en liten gradskive for å sage vinklede kutt på en noenlunde nøyaktig måte. Videre er det et temmelig røfft aluminiumsgjerde som emnet kan skli langs for å skjære lister for eksempel, dette anlegget er det imidlertid vanskelig å regulere nøyaktigere enn en millimeter eller så. Sagbladet kan heves og senkes, og kan dessuten skråstilles i inntil 45 graders vinkel, noe som er nyttig en sjelden gang. Av denne grunn er det en veldig bred åpning i dekselplaten som tetter den store åpningen man bytter sagblad gjennom, noe som gjør at det virvles opp mye støv når man driver på og sager. Den store åpningen gjør det også svært vanskelig å sage de helt små dimensjonene av listverk.

Så over til forbedringene:

Freseblader

Et knippe sag- og freseblader fra Proxxon og tredjepart

Et knippe sag- og freseblader fra Proxxon og tredjepart

Jeg har kjøpt meg et antall sagblader foruten det som fulgte med sagen, øverst til venstre. Øverst til høyre et Proxxon «SuperCut» sagblad. Nedenfor tre såkalte «freseblader» kjøpt fra Chronos, disse er egentlig laget for å kutte i metall og ikke i tre. De er tynnere og mer fintannet enn tre-sagblader, og har ingen jigging på bladene slik tre-sagbladene har. De skjærer dermed veldig smale kutt med utrolig fin snittflate, men har betydelig risiko for å kjøre seg fast i virket. Man kan også få problemer med overoppheting på grunn av den formidable friksjonen man får i et stort emne, og tennene kan raskt tette seg igjen med spon. Til finskjæring av trelister er de imidlertid uovertrufne pga presisjonen og det smale snittet de lager. Lighteren angir størrelsen på herligheten. Som nevnt i Medlemsservice-håndboken vår får man forøvrig problemer med å bruke freseblader tynnere enn 1.0 mm eller så, fordi de vil ha en tendens til å vri seg i emnet i stedet for å gå rett; jeg har noen 0.5 og 0.8 mm blader men de er kun egnet til spesielle formål og ikke til generell kapping.

Under sagbladene ser dere en erstatningsdekkplate jeg har laget for å lukke hullet i sagbordet etter at sagbladet er montert,dette er rett og slett en bit 2 mm aluminiumsplate som er saget og filt til så den passer ned i åpningen og kan skrus fast. (Sammenlign med originalplaten i de to første bildene av sagen.) Sporet til sagbladet er så laget ved rett å slett å justere sagbladet opp i høyden slik at det sager sitt eget spor i platen som dermed får absolutt minimal klaring – en forutsetning for å sage de helt tynne listene vi av og til trenger å lage. Man kan lage denne platen av kryssfiner, plastikk, pleksiglass, hva man nå måtte ha for hånden. Sagbladet kan ikke lenger skråstilles når man har denne platen installert, men man kan jo bare bytte tilbake til originalplaten når man måtte trenge det.

Installasjon av et freseblad. Proxxon-sagen har en motoraksling på 10 mm diameter, dette er en temmelig aparte dimensjon og de bladene jeg har fått tak i har hatt 12.7 mm hull i midten. Det har dermed vært nødvendig å lage en liten messingring som fungerer som overgang som fôrer ut hullet slik at sagbladet passer på akslingen. Den har jeg laget på dreiebenken min, tilsvarende kan også kjøpes ferdig fra Micromark i USA dersom man ikke kan lage den selv.

Messingringen jeg har laget for å fôre ut akselhullet i fresebladet

Messingringen jeg har laget for å fôre ut akselhullet i fresebladet

Presisjonsgjerde «Accuriser II»

Accurizer II montert på sagen

Accurizer II montert på sagen

Merk det skrå sporet som den justerbare delen av anlegget løper i

Merk det skrå sporet som den justerbare delen av anlegget løper i

Dette er en sak som erstatter det temmelig upresise gjerdet som fulgte med sagen. I motsetning til originalgjerdet er dette festet på begge sider av sagbordet slik at det blir mye stivere. Videre ser man at det har en skyvbar del som går i et skråspor i gjerdet, med en skala bortover, og som kan låses med en festeskrue. Skyver man denne biten én centimeter bortover i sporet så går den en kvart millimeter ut- eller innover i forhold til sagbladet, noe i den dur i hvert fall. Dermed blir det mulig å foreta svært presise justeringer av avstanden mellom gjerdet og sagbladet – en svært kjekk sak når man skal sage listverk i svært små dimensjoner. Målestrekene her er forøvrig satt med 0.127 mm mellomrom. Har man en sag av annet fabrikat, eller en hjemmelaget en slik det er beskrevet i Medlemsservice bør det være mulig for den nevenyttige å snekre sammen noe tilsvarende for egen maskin – selve patenten er jo rørende enkel når man først ser den!

Presisjonsgjerdet har jeg kjøpt hos Micromark i likhet med de andre innretningene jeg viser lenger ned på siden.

Vinkeljigg

Vinkeljiggen

Vinkeljiggen

I bruk på sagen

I bruk på sagen

Jeg vet ikke helt hva man skal kalle dette. På utenlandsk kaller de det «taper jig», avsmalningsjigg. I det første bildet vises hvordan den er tenkt brukt, f.eks. til å sage til et emne til et ror som skal være smalere nederst enn øverst. Jeg har i hvert fall brukt den til dette formålet. Som man ser er det egentlig bare to aluminiumsbiter som er hengslet sammen, man stiller inn vinkelen man vil sage i og skrur til hengselet så det ikke sklir. På den ene biten er det et lite spor som man støtter enden på emnet mot. Kjekk å ha, men ikke noen nødvendighet.

Sklibord

Sklibordet i posisjon på sagen

Sklibordet i posisjon på sagen

De to listene på undersiden passer i sporene på sagbordet

De to listene på undersiden passer i sporene på sagbordet

Denne er både enkel og genial. Én plate av huntonit eller kryssfiner, en plankebit på hver langende, to lister som passer inn i sporene på sagen og det er alt. En times jobb så har man snekret seg en slik en. Sporet som går tvers gjennom platen er laget ved å montere det sagbladet man ønsker å bruke og deretter kjøre hele bordet fremover så sagen sager sitt eget spor rett over, med minimal klaring.

Poenget med den er at man legger emnet man skal kappe oppå bordplaten i ønsket vinkel eller lengde eller hva det nå er, det er lett å måle i forhold til sagsporet uansett. Så skrur man opp sagbladet til ønsket høyde og sklir bordplaten fremover på sagen til du har kappet over emnet (men pass fingrene for all del, man får ikke benyttet noen form for fingerbeskyttelse sammen med denne). Bordet leveres sammen med de to plast-trekantene som sees på bildene, man ser jo selv at det da er enkelt å kappe lister i 30, 45 og 60 graders vinkel. Jeg har også brukt denne platen til å lage lister til trellverk, jeg limte en liten trelist fast på bordet (listen var ca like bred som sagbladet, forøvrig) parallelt med sagsporet i korrekt avstand, hevet sagbladet slik at det saget en halv millimeter eller så opp i emnet, saget en gang, flyttet emnet frem slik at det nysagde hakket passet inn over den fastlimte listen, saget igjen… gjenta inntil ferdig. Det er lettere å drive med slikt på en fast overflate enn å drive og skyve emnet frem og tilbake på selve sagbordet. Har man sirkelsag av noe slag vil en sådan innretning være verdt å lage seg!

Høyt gjerde og fingre

Leamikken montert på sagen

Leamikken montert på sagen

I bruk. Ingen avkappede fingertupper så langt øyet kan se!

I bruk. Ingen avkappede fingertupper så langt øyet kan se!

«Featherboard and high fence attachment» kaller de det. Det heter sikkert noe på norsk også; det er i hvert fall en patent som også er i bruk på «ordentlige» sager vet jeg. Uansett: Anlegget som ble levert med sagen er her forhøyet med en ekstrudert aluminiumsprofil slik at det blir et par tommer høyt. Videre har vi en vertikalt montert «finger» eller hva det nå heter («fjærbrett»?) som er spent fast til gjerdet med en liten tvinge, og en tilsvarende horisontal finger som løper i sporet på sagbordet.

Poenget med denne innretningen er å gjøre det tryggere å sage litt grovere dimensjoner av treverk. Når man skrur sagbladet opp i høyden vil det ha en lei tendens til å løfte emnet man sager opp i luften og dessuten prøve skyve det bakover mot deg som sitter der og sager. Ingen av delene er heldig, man vil – i beste fall – få stygge sagemerker i treet dersom dette skjer. Disse «fingrene» er, som dere ser, utformet slik at det er saget ut spor i den flaten som ligger an mot emnet som sages, slik at man får et antall fingre eller klaffer som ligger an mot emnet. Disse vil fjære unna så lenge emnet skyves framover og nedover, men vil sperre mot dersom emnet prøver å bevege seg oppover eller bakover. Fingrene monteres slik at de trykker litt nedpå emnet, og så er det bare å sage i vei. Man får dermed mye bedre kontroll over hvordan emnet oppfører seg, man kan konsentrere seg om å mate det inn i sagen i stedet for å dytte det frem og ned på sagbordet med makt. Det fungerer godt i praksis også – hadde jeg hadde denne innretningen helt fra starten av kunne jeg spart meg tre sting i min venstre tommeltott i fjor høst!

Noe tilsvarende dette bør det heller ikke være vanskelig å konstruere selv, for den som er litt nevenyttig. Konseptet er jo såre enkelt som man ser.

Oppsummering

Siden jeg skaffet meg dette utstyret har sagen blitt svært mye mer anvendelig til det jeg trenger å bruke den til. Jeg kan nå sage mine egne lister og lage mine egne trellverk, noe som er en stor fordel i forhold til å måtte plukke «det de har» fra hylla på den lokale hobbysjappa. Det har kostet noen kroner, men så er heller ikke trelister i løsvekt noen billig affære – jeg regner med at det går opp i opp over en tyve-tredve års tid eller så! Proxxon-sagen er ikke noen Preac (en genierklært ultrapresis miniatyrsirkelsag fra USA) selv med dette utstyret men er god nok til mine behov. Jeg kan ikke sage totom-firtom på den, men får jeg tak i emner ned i en tommes tykkelse eller så skulle jeg være i stand til å bearbeide det ned i ønsket dimensjon med dette utstyret!

Lenker

Proxxon-sagen selges i USA av forhandleren Micromark, et varehus á la Clas Ohlsson for modellbyggere. Der selges den under varemerket «Micro-Lux», og de tilbyr altså dessuten en del tilleggsutstyr som ikke forhandles av Proxxon. De har gode internettsider hvor man kan bestille varer direkte og betale med kredittkort. De har i det hele tatt en aldeles ugudelig mengde verktøy og tilbehør som en modellbygger vil ha glede av, alt fra det uunnværlige til det definitivt pussige. Har du noensinne savnet frontlykter til Dremelen din for eksempel, ja så kan du kjøpe det her!

Fresebladene fikk jeg tak i fra den engelske leverandøren Chronos, som leverer verktøy og utstyr til «model engineering» som de kaller det der borte. (Proxxon selger forøvrig et 0.5 mm tykt freseblad de også, men som nevnt er det ønskelig med litt tykkere dimensjoner.) Det dreier seg altså hovedsakelig om utstyr for arbeide med metall, for de gutta som bygger eget damplokomotiv og slike ting. I likhet med Mikromarc har de gode nettsider hvor man kan bestille varer til Norge og betale med kredittkort.

Begge nettstedene er vel verdt et besøk, om så bare for å titte!

Ståle Sannerud

PS: I 2009 kom det en ny versjon av denne sagen, «Table Saw FET», som fikser noen av de problemene som er nevnt ovenfor.

Advertisements

Written by maritimmodellklubb

15.05.09 kl. 17:40

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: