Maritim Modellklubb

Møtestedet for nye og garvede modellbåtbyggere

Andre plankelag monteres

leave a comment »

2.11.2003

Nå har det faktisk gått et par uker siden siste innlegg, grunnen til det er at jeg har vært travelt opptatt med å montere det andre plankelaget.

Først kontaktlimte jeg valnøttplanker på selve det nedre akterspeilet og trimmet dem til fasong. Deretter limte jeg fast det mellomste speilet og boltet dette fast til støtteknærne. Bordgangene skal nemlig festes utenpå ytterkanten av speilet, ikke omvendt.

Som vi husker var det første laget med planker utført med lister av lind eller «lime», som er et meget mykt og smidig treverk. Andre plankelag skulle gjøres med lister av valnøtt, som hverken er mykt eller smidig. Disse listene var knall harde og stive som pinner, og temmelig sprø. Av tidligere erfaring er min vanlige «vann og loddebolt»-metode ikke spesielt effektiv på dette materialet – det er mulig det hjelper hvis man putter listene ned i en trykk-koker over natten men det hadde jeg ikke lyst til å prøve. Siden dette er det endelige plankelaget, som altså skal være synlig for all verden når modellen er ferdig, er det absolutt kritisk å kunne forme plankene til korrekt fasong på skroget. Altså var det på tide å sette seg i godstolen med en konjakk for litt meditasjon og ettertanke.

Etter en stund kom jeg på at det på tidligere klubbmøter har blitt nevnt at man kan bruke salmiakk for å mykne trelister, for deretter å sette dem i spenn og la dem tørke. De vil da beholde den fasongen man hadde spent dem opp i. Jeg tømte derfor konjakkglasset og ilte ned på supermarkedet så fort de små bena kunne bære meg for å anskaffe en litersflaske med salmiakk – dette måtte prøves.

Én flaske salmiakk; én trelist.

Én flaske salmiakk; én trelist.

Etter litt eksperimentering viste det seg å fungere bra sammen med loddebolten – det frisker til og med godt opp i bihulene samtidig! Det jeg endte opp med var å stappe listen nedi salmiakken og la den stå der noen minutter til den ble god og gjennomvåt. Merk at jeg har puttet en dott av tørkepapir nedi tuten på flasken mens jeg driver på, slik at atmosfæren i rommet ikke skal bli altfor stinn av ammoniakklukt. Når jeg tok listen ut av salmiakken var den blitt såpass smidig at den kunne håndteres, jeg kunne da forme den til fasong med loddebolten akkurat som beskrevet for første plankelag. Dermed var de tekniske problemene løst, og jeg kunne ta fatt på selve plankejobben – en temmelig langtekkelig jobb både på grunn av at treverket er såpass umedgjørlig og fordi en må være så nøyaktig som mulig på det endelige plankelaget.

Det første jeg gjorde var å merke opp posisjonen på toppen av barkholtet på skrogsiden. Denne posisjonen kunne jeg ta fra en av konstruksjonstegningene i settet, rett og slett med å måle avstanden fra kjølen med en linjal ved hvert skott. Siden skottene var merket av på byggeplaten min, og siden kjølen jo hviler rett på platen, var det dermed en temmelig enkel sak å overføre disse målene til modellen. Jeg laget meg en liten linjal av papir og teipet den fast til en vikelhake, og kunne da måle rett av, som vist nedenfor. Så var det bare å merke av med blyant bortetter.

Vinkelhake improvisert som linjal

Vinkelhake improvisert som linjal

Grunnen til at jeg merker av barkholdet på denne måten er fordi jeg ønsker å plassere min første list der, slik at listverket følger den korrekte kurven bortover. Dette får jeg ikke til dersom jeg begynner øverst på skroget, siden kryssfiner-sidestykkene ikke er helt 100% korrekte som jeg allerede har nevnt. Barkholtet var en av de bærende konstruksjoner i skroget, sammen med kjølen var barkholtene faktisk det som holdt skipet sammen i lengeretningen, det var boltet direkte til spantene og stakk et godt stykke utenfor selve skrogplankingen. Plankingen ble altså lagt på etter at barkholtet var montert og følgte dermed naturligvis samme kurve som barkholtet.

Med barkholt-linjen vel markert var det bare å tilpasse en valnøtt-list slik at den passet inn der og lime den fast. Til det andre plankelaget bruker jeg kontaktlim i stedet for hvittlim. Det er et par grunner til det: For det første ønsker jeg ikke å bruke stifter for å holde plankene mens limet tørker, siden det vil etterlate skjemmende «nålehull» i skroget når jeg drar dem ut etterpå, og for det andre fordi kontaktlimet hjelper til med å holde plankene i korrekt posisjon straks de er festet – en trenger dermed ikke å være mer enn 95 % nøyaktig når en former til plankene! Helt akterut, der skroget bøyer under akterspeilet, måtte jeg fintilpasse barkholtet litt ved å skjære et hakk i enden slik at det dannet et «hjørne» som speilet passet inn i.

Jeg har skåret et hakk i barkholtet

Jeg har skåret et hakk i barkholtet

Når barkholtet på hver side var festet fortsatte jeg med å planke meg opp til toppen av skrogsidene. Disse plankene er veldig lette å legge, de skal bare bøyes «den riktige veien» og man trenger ikke å trimme dem til med kniv. Den moroa er forbeholdt plankene nedenfor barkholtet! Underveis sørget jeg for å trimme åpningene til kanon- og åreportene etter hvert som plankene ble lagt.

gdfhfgh

Her ser du et bilde av den første bordgangen som overlapper kanonportene, de røde ringene markerer hvor jeg må skjære vekk treverk.

Til dette bruker jeg en svært skarp, spiss kniv, en X-Acto er ideell til dette. Sørg for at snittflatene blir pene! Husk også på å trimme åreportene, de små djevlene vil være håpløse å ta i ettertid! Legger du plankingen korrekt skal åreportene dannes ved at det er hugget et hakk i overkanten på en list og i underkanten av listen over, de er ikke boret tvers gjennom en enkelt planke!

Jeg gjør ikke noe forsøk på å få 100% korrekt tilpasning av endene av plankene hverken i baug eller akterende. Her lar jeg det være litt å gå på, og kapper til korrekt fasong med en skarp kniv når plankingen er komplett. Her ser du et bilde av dette, grovkappingen er indikert med rød ring:

Ved akterspeilet er det bare grovkappet

Ved akterspeilet er det bare grovkappet

Den neste bordgangen blir avbrutt av kanonportene hele veien bortover. Her er det smart å på forhånd kappe listen slik at du slipper å gå løs på en intakt planke med kniven. Her ser du et bilde før portene trimmes:

Før trimming av kanonportens sider

Før trimming av kanonportens sider

Et stalltips: Sørg for å bruke samme planken hele veien bortover, det kan være litt variasjon i bredden på de enkelte plankene og det ser alvorlig dumt ut hvis en lengde plutselig er en halv millimeter for bred eller for smal. Den øverste listen som legges vil overlappe toppen på kanonporten, som du ser det nedenfor:

Planken over porten må trimmes

Planken over porten må trimmes

Den trimmer du på samme måte som den nederste.

Ferdig tilpasset kanonport og åreport

Ferdig tilpasset kanonport og åreport

Det vil nok være en viss forskjell på toppen på den øverste planken du har lagt på, og toppen på sidestykkene i kryssfiner. Her er det planken som bestemmer, vi trimmer til skrogsidene til slutt. Sørg for at topphøyden helt foran og helt bak på skroget er korrekt, og prøv å få en fin flyt på listene mellom, så går dette greit.

Når skroget er planket fra barkholtet og opp, på begge sider, begynner den riktige moroa: Plankingen av undervanns-skroget. Her har vi jo allerede fått en pekepinn i den første plankingen, og kan nå bruke denne som veiviser for de korrigeringer vi må gjøre. I mitt tilfelle var plankingen av baugen temmelig OK, mens det var litt rufsete akter. Akterut måtte jeg starte med smalere planker enn jeg gjorde i det første laget, for deretter å øke bredden jevnt og gradvis etter hvert som jeg jobbet meg inn mot akterstavnen.

fsgdfg

Her ser du et bilde av plankingen oppunder akterenden, hvordan de første listene er smale og bredden deretter øker.

Den enkelte planke kappes til og formes akkurat som på det første plankelaget, bortsett fra at jeg nå bruker salmiakken som ekstra sterk medisin for å lette jobben. Merk at salmiakk definitivt kommer under rubrikken «skarpere lut», den angriper treverket kjemisk mens det står på og jeg skal ikke garantere konsistensen på dette treverket om 50- 100 års tid!

Plankingen ble utført ved å legge på lister annenhver gang styrbord og babord for å sikre symmetrien i bordgangene. Her ser du et bilde av det halvveis plankede skroget, samt forfra og aktenfra, samt skrått forfra og skrått aktenfra. Merk hvordan bordgangene «smiler», dette er viktig. Skroget skal ikke henge med geipen, det blir seende helt galt ut!

Skroget sett fra siden

Skroget sett fra siden

Skroget sett forfra

Skroget sett forfra

Skroget sett aktenfra

Skroget sett aktenfra

Skrått forfra

Skrått forfra

Sett fra låringen

Sett fra låringen

Jeg måtte sette inn to tyvlister på hver side akterut, akkurat som på første plankelag. Tilpasningen av de nederste par listene var temmelig kinkig og jeg måtte ty til litt sparkel til slutt for å tette skjøtene – dette er egentlig ikke så farlig siden jeg skal male skroget men ville vært krise dersom jeg skulle hatt det naturell. Et lite problem jeg hadde var at enkelte av plankene var skjært skrått i forhold til fiberretningen, og at det var kvist i en del andre. Jeg sparte de dårligste plankene til sist for å bruke dem på innsiden av skroget siden de der ikke skal bøyes og tøyes så mye og dessuten skal males.

Her ser du bilder av det ferdig plankede skroget, før pussing:

Ferdig planket skrog, sett fra siden

Ferdig planket skrog, sett fra siden

Ferdig planket skrog, sett forfra

Ferdig planket skrog, sett forfra

Ferdig planket skrog, sett aktenfra

Ferdig planket skrog, sett aktenfra

Foreløpig ser det temmelig rufsete ut men det blir straks bedre etter at det er sparklet, skrapet og pusset ned, som du ser på neste bilde:

Sparklet og pusset skrog

Sparklet og pusset skrog

Når dette var gjort festet jeg selve barkholtet, dette skal stikke et stykke utenfor skipssiden (i virkeligheten var det som sagt en ekstratykk bordgang, men standard praksis på modeller er å lime en list utenpå i etterkant, det går like rundt.) Her skulle jeg brukt to 3×1 mm trelister, men jeg blingset og tok en enkelt 1×4 mm list i stedet. Nåja, no big deal.

Sparkelen jeg brukte var merke «Liberon» akrylbasert tresparkel, farge «Furu» – av alle ting. De hadde ikke «Valnøtt» på noen av stedene jeg besøkte selv om det inngår i denne serien, jeg fikk senere tak i «Teak» som fungerte brukbart på skipssiden over barkholtet. Siden skroget i all hovedsak skulle males spilte det ingen rolle at fargen på sparkelen ellers var feil.

Når skroget vel var preparert gjorde jeg en dum ting, jeg vokset det. Til dette brukte jeg «Liberon» antikkvoks, påført med en klut (forhenværende T-skjorte faktisk) i tre-fire omganger med polering mellom hver runde. Skroget ble knakende fint etter denne behandlingen og hadde en akkurat passe halvblank finish, her ser du bilde. I parentes bemerket kan en også bruke god gammeldags skokrem til dette formålet, da fortrinnsvis den fargeløse varianten.

Vokset skrog, sett fra siden

Vokset skrog, sett fra siden

Det var som sagt en dum ting å gjøre. Skulle jeg hatt et «møbel», dvs et umalt skrog, hadde det vært helt glimrende. Siden jeg skulle male skroget var det akkurat passe idiotisk å vokse det først, av den enkle grunn at malingen ikke fester skikkelig til voks-underlaget. Akkja, jeg prøvde og feilet, og har i skrivende stund skrapet skroget fritt for både maling og voks og skal prøve å male på ny i morgen.

I mellomtiden har jeg festet pyntelisten som løper langs skroget halvveis mellom rekken og barkholtet. Denne la jeg på i hel lengde (1.5×1.5 mm valnøtt) og trimmet til rundt kanonportene.

Og til slutt en liten «tilståelse»: Måten skroget er planket på er totalt riv rav ruskende gal! Kuttere på 1700-tallet var nemlig alltid klinkbygde opp til barkholtet, dvs underkanten på en planke overlappet toppen på planken under akkurat som på et vikingeskip. Toppen av skrogsidene var kravellbygget slik jeg har bygget modellen, dvs plankene ligger kant-i-kant uten overlapp. Men la gå, Caldercraft markedsfører modellen som en «nybegynnermodell», og klinkbygging i skala er helt klart en jobb for viderekomne. Jeg vet knapt om et eneste byggesett, Wisløffs småbåter unntatt, som skal klinkbygges.

Ståle Sannerud

Tilbake til nybegynnerkurs-siden

Advertisements

Written by maritimmodellklubb

12.05.09 kl. 23:48

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: