Maritim Modellklubb

Møtestedet for nye og garvede modellbåtbyggere

Første plankelag monteres

leave a comment »

17.10.2003

I siste artikkel, lagt ut for noen dager siden, diskuterte vi litt grunnleggende teori rundt plankingen av et skrog. Denne gangen skal jeg ta for meg hvordan jeg rent faktisk monterte det første laget med plank på Sherbourne-modellen. Dette laget er av 1×4 mm lime-tre, som er et smidig og bøyelig men samtidig svært mykt treverk som dermed er sårbart for hakk og skrammer.

Aller først kan vi jo diskutere hvordan en i praksis skal bøye trelistene slik at de passer på modellen. I kokeboken til byggesettet står det «legg dem i bløt slik at de blir smidige og fest dem deretter på modellen.» Og det er helt korrekt, å gjennomvæte trelistene gjør dem mykere og smidigere enn de er i tørr tilstand. Selv foretrekker jeg imidlertid å forme dem til en korrekt fasong før de monteres, slik at belastningen på limfugene blir mindre og jeg slipper å holde dem fast med tvinger, klesklyper og lignende mens limet tørker. Til dette bruker jeg varme.

I virkeligheten ble treplanker som skulle bøyes puttet ned i en dampboks hvor de ble utsatt for, vel, damp i en tid umiddelbart før de skulle monteres. Deretter ble planken tatt ut av dampboksen og – i hui og hast innen den rakk å bli kald – heist opp på skroget og tvunget i posisjon. Der ble de holdt fast med svære tvinger mens festeboltene ble drevet gjennom treverket.

Altså: Fuktighet gjør plankene smidige, varme gjør at de kan formes til en gitt fasong og de beholder da denne fasongen etter at de har kjølnet ned. Damp kombinerer begge elementer på en gang, og er dermed mye brukt. Varmt vann gir samme effekt.

Listene kan altså legges i en pøs med kokvarmt vann før de monteres. De kan alternativt utsettes for en dampmengde før montering, eller man kan bruke en dampstråle underveis mens man fester dem til modellen.

Problemet med damp eller varmtvann er at – AU!- det gjør vondt hver gang man får pølsefingrene borti. Det tar også litt tid å rigge seg til, vann må kokes og så videre. Man må også ha diverse remedier stående rundt i hobbyrommet, kokeplater, kaffekjeler etc. Siden jeg er heller trangbodd passer dette dårlig.

Min løsning er følgende: Jeg fukter plankene i en liten vannbeholder slik at de blir våte. Deretter tar jeg dem ut av vannet, og bruker en god gammeldags loddebolt til å forme dem med varme til riktig fasong før montering. Siden loddebolten er rent for varm i utgangspunktet dypper jeg spissen ned i vannet fra tid til annen, den skal ikke være så varm at det freser, da unngår jeg at treverket i listen blir svidd. Listen dyppes også fra tid til annen dersom den blir for tørr underveis. (OK, jeg burde investert i en loddebolt med termostat i stedet…) Når den har riktig fasong, og er passe tørr, kan den limes fast til skroget. Fordelen jeg ser med denne metoden er at den er lite plass- og apparatkrevende, og den er rask å sette opp slik at en kan montere en list eller to innimellom andre gjøremål. Ikke brenner jeg fingertuppene mine så ofte heller!

På Sherbourne-modellen foretok jeg plankingen ovenfra og ned. Jeg vet andre foretrekker å planke nede fra kjølen og opp – gjør man det «riktig» skal det forsåvidt bli ett fett om en gjør det ene eller det andre! Det første jeg gjør er å ta kniven og kappe en ene enden av listen litt på skrå slik at den passer an mot den loddrette forstevnen, hold bare listen inntil skroget oppunder topp-platen helt fremst slik at den ligger rett an der så ser du fort hvilken vinkel du må kappe den i!

Som jeg vel nevnte i forrige innlegg må de øverste plankene i baugen både svinges nedover i enden og spisses til. Dette er en jobb som gjøres i to porsjoner, først spisses planken til i forkant med stållinjal og skarp kniv i to snitt, slik:

spissing_av_baugplank
… og deretter svinger jeg den nedover, slik at fasongen blir slik:
b_ying_av_baugplank

Hvor langt bakover denne bøyen skal gå en vurdere fortløpende. Legg listen an mot skroget midtskips slik at den ligger inntil overliggende planke, eller sideplaten øverst, og legg den inntil skroget forover. Da ser du snart hvor du må begynne å svinge den, og hvor krapp svingen skal være. Siden jeg har spisset listen i overkant allerede slipper jeg desto billigere unna svingingen, en del av svingen er jo allerede «bygget inn» i listen på denne måten!

Et bilde av hvordan jeg lager sving på listene

Et bilde av hvordan jeg lager sving på listene

Jeg har laget meg en plate av kryssfiner hvor jeg har boret to hull og stukket nedi to messingplugger som stikker opp fra flaten, dermed får jeg noe å legge listen an mot når jeg skal arbeide. Så bruker jeg loddebolten min for å tilføre varme der jeg skal svinge listen (indikert med sirkelen), og legger press på listen (indikert ved pilene) slik at listen bøyer seg. Loddebolten beveger jeg frem og tilbake for å spre varmen utover (piler) mens jeg arbeider. Blir treverket for tørt, eller bolten for varm, dypper jeg den ene eller andre i vannkaret mitt. Etter hvert vil listen få korrekt kurve – operasjonen kan gjentas på forskjellige steder langs listen for å få en sving over en større distanse, naturligvis. Pass på at listen ikke bulker på seg mens du driver og bøyer – det er en grense for hvor mye du kan svinge listen før den protesterer, jo tykkere listen er i forhold til bredden jo mere tåler den i så måte. Retningen på trefibrene kan også gjøre det lettere å svinge listen den ene eller den andre veien, dette ser du fort hvis du bare prøver å bøye den med fingrene. På noen lister kan fiberretningen gå helt på skeive i forhold til listen, slike lister bør kasseres fordi de ikke har nok mekanisk styrke til å bøyes noe særlig før de ryker tvers av langs trefibrene! Unngå også lister med kvisthull og lignende, dette er svakhetspunkter.

Her ser du et bilde av en ferdig svinget list. Den røde streken indikerer listens opprinnelige form. Listen ligger her flatt mot et underlag:

List med sving

List med sving

Når listen er ferdig svingt skal det la seg gjøre å legge den an mot skroget midtskips og bøye den innover med fingrene slik at den ligger an mot skottene hele veien frem til baugen uten at fysisk vold må utøves mot den. Det trenger ikke å være 100% korrekt men jo bedre den passer jo bedre blir det til slutt!

Når listen vel er svingt må den bøyes slik at den krummer inn mot skottene, altså slik at en ikke lenger trenger å bruke fingrene for å få den til å legge seg ned. Dette gjøres fortsatt med loddebolten mot treplaten, har du klart å svinge på den er denne bøyeoperasjonen helt triviell. Listene litt lenger ned på skroget må trolig også «skrus» litt, siden den skal ligge loddrett mot fortstavnen, skrått midtskips og nesten horisontalt oppunder akterspeilet. Dette gjør du på samme måte med loddebolten, du bare «skrur» listen med fingrene mens loddebolten varmer treverket og føres frem og tilbake.

Når den fremre delen av listen er svingt, bøyd og vridd til riktig fasong skal du helst kunne gjøre dette:

Slik skal det være: Listen ligger helt dønn mot skroget, helt av seg selv

Slik skal det være: Listen ligger helt dønn mot skroget, helt av seg selv

Her holder jeg bare listen (markert med rødt) an mot skroget midtskips, og som du ser ligger den «helt dødt» mot skroget hele veien frem til baugen. Hah – ikke dårlig!

Neste jobb blir å forme listen slik at den passer til akterenden av skroget. Dette er en enklere operasjon siden vi her, i alle fall med denne skrogformen, ikke trenger å svinge den noe særlig. Jeg bruker blyant til å merke av på et par punkter midtskips hvor langt frem listen skal monteres og former deretter bakenden av listen til riktig form mens jeg sjekker mot skroget fortløpende. Når listen passer godt på skroget i hele sin lengde markerer jeg hvor den skal kappes av i bakkant og skjærer den av der med kniv eller sag.

En list som er ferdig formet og klar til montering

En list som er ferdig formet og klar til montering

Deretter er det bare å kline hvitt trelim på skroget (skott og balsaklosser). Sørg også for å ha lim på kanten av den planken som listen skal monteres inntil, slik at du får festet plankene til hverandre og ikke bare til underlaget. Listen festes så på skroget, her begynner jeg helt fremme i baugen og jobber meg bakover. Listen festes til hvert skott med en liten messingspiker som jeg trykker inn med en nebbtang, denne spikeren skal trekkes ut når limet har tørket. Sørg for at listen limes så tett opp mot nabolisten som mulig slik at du ikke får gapende skjøter.

Byggeanvisningen til Sherbourne anbefaler å feste tre og tre lister i slengen, altså tre lister på styrbord, tre på babord og så videre. Dette er et godt råd, strengt tatt bør en feste én og én. En skal i alle fall ikke planke først hele den ene skrogsiden og deretter den andre. For det første kan dette skape skjevheter og vridninger i skroget, for det andre bør vi tilstrebe å få plankingen så symmetrisk som mulig og dette er lettere hvis vi jobber oss nedover begge sidene samtidig.

Etter å ha lagt på et par planker nedover skrogsiden ser man raskt at man også må spisse listene i akterenden for at ting skal passe. Dette er en operasjon som jeg gjør etter at listen er montert, egentlig gjør jeg det først når den neste listen skal monteres. Her ser du hvordan jeg gjør dette:

 

Beregning av spissing akterut

Beregning av spissing akterut

Tre lister er allerede montert, jeg jobber med den fjerde. Den ligger an mot skroget midtskips (jeg har her brukt stifter, dette er en tohåndsjobb i praksis og jeg har kameraet i høyre hånd), jeg lar den følge en «rett-frem» kurs mot akterenden slik at den overlapper den nederste listen som er montert fra før (rød ring). Så tar jeg blyanten min og tegner en strek på den planken, områden nedenfor streken må dermed skjæres vekk for at den nye planken skal ligge korrekt. Jeg tar vekk den nye planken og bruker en skarp kniv til å kappe vekk det overskytende fra den allerede monterte planken. Deretter kan jeg montere den nye planken.

Her gjelder det å huske den gylne regelen, ingen planke skal reduseres til mindre enn halv bredde. Det er dermed godt mulig at du må svinge litt på plankene akterut også for at det skal passe!

Jeg jobber meg ganske enkelt jevnt og trutt nedover skroget mitt på begge sider, til jeg begynner å nærme meg kjølen. Etter hvert må plankene svinges mindre og mindre i baugen, dette problemet er størst på de øverste listene og avtar nedover. Til gjengjeld må jeg begynne å svinge plankene midtskips, siden skroget er såpass kort og trultent som det er; på et lengre skrog går dette greiere.

Når jeg har kommet rundt akterspeilet og listene bakerst skal begynne å gå nedover selve akterstevnen ser vi at vi får et lite problem: På grunn av skrogfasongen vil listene her naturlig legge seg i en «vifteform» slik at de ikke dekker hele akterstevnen uten at det blir gap og tomrom. Noe av det kan vi korrigere for ved å svinge listene men det er grenser for hvor langt vi bør gå med dette. Vi ser også at det plutselig er «lenger ned» til kjølen akter enn det er midtskips. Til slutt kommer vi til denne situasjonen hvor neste list overhode ikke lar seg passe inn på skroget uten at det oppstår et gap.

Oops! Vi har et problem.

Oops! Vi har et problem.

Situasjonen midskips: Det er plass til fire planker

Situasjonen midskips: Det er plass til fire planker

Situasjonen forut: Det er plass til tre planker

Situasjonen forut: Det er plass til tre planker

Situasjonen akterut: Det er plass til seks planker

Situasjonen akterut: Det er plass til seks planker

Som du ser ovenfor er vi nå i utakt langsetter skroget: Midtskips er det akkurat plass til fire lister, i baugen er det kun plass til tre, akterut trenger vi seks. I baugen må vi dermed begynne å smalne av listene litt i bredden, til tre firedels bredde omtrent, for at dette skal gå i hop.

Løsningen på de to problemene vi har akterut er å ta «en spansk en» og sette inn et par tyvlister. En tyvlist er en list som løper forover fra akterenden og avsluttes et stykke inn på skroget, den løper altså ikke hele skrogets lengde. Det er strengt tatt å jukse litt, siden en slik list er et svakhetspunkt i forhudingen av skroget (den må formes godt til på forhånd ellers risikerer vi at fremkanten av listen spretter ut senere dersom limfugen gir seg), det er imidlertid nødvendig å gjøre det slik fra tid til annen. De hadde det samme problemet i virkeligheten også, og brukte samme løsning – tyvlister er ikke noe som er funnet opp av late modellbyggere. Noen skrogformer krever tyvlister, spesielt litt butte skrog; skrog med finere linjer som f.eks. klipperskip skal det være fullt mulig å planke opp uten å ty til denslags. En har motsatt situasjon i baugen, der kan det være nødvendig å avslutte en list før den når frem til forstevnen. Dette er en nøyaktig like dirty løsning som tyvlistene akter, og er likeledes benyttet i virkelig praksis!

For å plassere tyvlisten min gjør jeg følgende: Jeg legger neste normale list an mot skroget for å vurdere hvor langt fremover fra akterenden tyvlisten min må gå. Her må jeg være klar over at tyvlisten helt akterut ikke kan være bredere enn de øvrige lister. Av monteringsmessige grunner må tyvlisten slutte på et skott, slik at jeg får festet enden med en messingstift mens limet tørker. Jeg ser at den første tyvlisten min må gå frem til det nest bakerste skottet, altså skott nummer 7.

Tyvlister skal, akkurat som all annen planking, ikke smalne av til mindre enn halvparten av full bredde. For å få til dette må jeg skjære ut et spor til den i den allerede monterte planken, jeg merker av dette med blyant – jeg bruker en listestump til å bedømme hvordan tyvlisten løper «naturlig» fra dette skottet og akterover, slik at den ved akterenden ligger kant-i-kant med den nederste listen – og skjærer ut hakket med en skarp kniv. Deretter kapper jeg til tyvlisten slik at den passer i lengden og limer den fast. Neste list monteres så på vanlig måte, dvs jeg vurderer hvordan tyvlisten må trimmes i underkant for at neste list skal ligge naturlig an bortover. Denne figuren viser prosessen, tyvlisten i rødt – neste list er ennå ikke montert:

tilpassing_av_tyvlist
Her ser du et bilde av tyvlisten etter at neste list er montert. Tyvlisten er indikert med rødt:

Tyvlisten (i rødt) montert på skroget

Tyvlisten (i rødt) montert på skroget

Sherbourne trengte jeg altså to tyvlister for å få ting til å gå ihop, dette er én mer enn jeg kunne ønske meg men la gå.

Skroget når bare den nederste planken gjenstår. To tyvlister akter, markert mer rødt.

Skroget når bare den nest nederste planken gjenstår. To tyvlister akter, markert mer rødt.

Som dere ser er listen nærmest kjølen allerede festet uten at jeg har trimmet den i bredden overhode. De to tyvlistene mine er markert med rødt. Merk at jeg på modellen har jukset litt, styrbord side er planket nesten ferdig mens jeg har et digert gap på babord side som ikke er planket. Dette er gjort i demonstrasjonsøyemed i og med at modellen skulle diskuteres på klubbmøtet denne uken, det var derfor ønskelig fortsatt å kunne se den indre konstruksjonen på den ene siden. Ikke gjør dette hjemme, gutter og jenter!

For å få på plass den siste listen gjør jeg følgende: Jeg lar den være i full bredde hele veien, og legger den ned mot kjøl-listen. Så tegner jeg i overkant av med blyant hvor mye som må fjernes fra listen ovenfor for at den siste planken skal passe, og skjærer deretter dette vekk med en skarp kniv. Til slutt er det bare å finjustere litt, og deretter lime den siste listen i posisjon.

Her ser du bilder av det ferdig plankede skroget fra siden, og skrått aktenfra. Det ser ikke så pent ut foreløpig men blir bedre etter at vi har skrapet og pusset det ned:

Ferdig planket skrog, sett fra siden

Ferdig planket skrog, sett fra siden

Ferdig planket skrog, skrått aktenfra

Ferdig planket skrog, skrått aktenfra

Jeg skraper vekk det verste med et knivblad, og går deretter over med sandpapir. På de konvekse flatene går det greit med sandpapir og kloss på vanlig måte, inne i de konkave krikene og krokene i baug og akterende kan det være greit å tulle sandpapir rundt et knivhåndtak eller et batteri. Jeg bruker korning 120 når jeg pusser dette første plankelaget, ingen vits i å kaste bort tid på å gjøre det for fint.

Nå ser man for første gang hvor elegant fasongen på skroget faktisk er:
Ferdig_pusset_A

Ferdig_pusset_C
Ferdig_pusset_B
Til slutt seks bilder som viser hvordan listene løper langs skroget, jeg har markert annenhver bordgang med svart sprittusj og skravert tyvlistene:

werwe

Fra bredsiden, du ser tydelig hvordan bordgangene "klatrer" i begge ender av skroget og hvordan tyvlistene brukes for å løse dette problemet.

fwrrf

Nedenfra, du ser hvordan bordgangene slår sving på seg midtskips.

wfeqf

Rett forfra, du ser hvordan de øverste bordgangene svinger på seg og de nedre løper mer rett-frem. Jeg er godt fornøyd med utseendet på plankingen her, det er regelmessig og fint, ikke noen stor grunn til å justere noe særlig på dette i det andre plankelaget som skal legges senere.

sdfsd

Rett bakfra, du ser hvordan bordgangene svinger seg rundt akterspeilet. Dette er ikke fullt så bra, vi ser at vi har en veldig variabel bredde på bordgangene i ytterkant av akterspeilet. Dette må forbedres i det neste plankelaget; det skal ikke være noen brå variasjoner i bredden.

wfd

Et bilde tatt fra låringen

fdsf

Et bilde tatt skrått forfra,

De to siste bildene gir et inntrykk av helheten. Skroget er nå klart til å motta det andre og endelige plankelaget. Dette er av veldig dekorativt men akk så upraktisk nøttetre og det byr på noen nye problemer, som vi skal se på i neste innlegg.

Ståle Sannerud

Tilbake til nybegynnerkurs-siden

Advertisements

Written by maritimmodellklubb

12.05.09 kl. 23:44

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: