Maritim Modellklubb

Møtestedet for nye og garvede modellbåtbyggere

Legging av dekk, bygging av detaljer og fittings på skroget

with one comment

Legging av dekk

Når vi nå har et ferdig bygget basisskrog er det på tide å legge dekket. Om en gjør dette før eller etter at man planker opp innsiden av skroget, dersom skroget fortsetter opp ovenfor dekksnivået, blir en smakssak. Selv synes jeg det er en fordel å legge dekket først fordi en da kan kamuflere ytterkantene av plankene under det indre plankelaget på skrogsiden og dermed får omtrent en millimeters slingsringsmonn når en skal forme til de ytterste dekksplankene.

Jeg husker i hine hårde dager at Billings leverte ut dekksplater i finer med ferdig påtrykt mønster for dekksplankene og i bruksanvisningen foreslo at man rett og slett kunne lakkere platen og bruke den som den var. Dette er ikke en videre god idé, et ordentlig lagt dekk hjelper til med å heve nivået på et modellskip betraktelig.

Dekksplank er generelt lagt i lengder som løper langsetter skipet. På moderne seilbåter og andre lystfartøyer (og kongeskipet Norge for den saks skyld) løper bordgangene parallelt med ytterkanten av skroget og svinger innover mot midtskipet hvor de er felt inn i en senterplanke. Mer vanlig er at bordgangene løper parallelt med kjølen og er felt inn i en bredere bordgang, «dollbordet», som løper langs skipssiden og svinger inn sammen med denne slik at den «rammer inn» dekket i helhet. Denne innfellingen er gjort for å unngå å ha åpen endeved i plankene som kan forårsake råte. Om det er praktisk å legge dette dollbordet på modellen kan variere, for eksempel har en ikke alltid materiale som er bredt nok til å lage det av.

For å finne ut hvordan dekket på det skipet du bygger modell av ble lagt kan det være nyttig å ha litteratur om skipstypen, gjerne en bok med mange tegninger eller bilder av fartøyet. Det er ikke alltid byggesettene er like samvittighetsfulle når det gjelder slike detaljer. Ref forøvrig MS-håndboken side 4-12 og 4-13 «Om dekksplank».

Den vanlige teknikken på byggesett er å legge dekket med tynne trelister som løper langsetter hele dekket. Dersom man vil gå et lite skritt videre kan en ta seg bryderiet med å kappe listene i mer realistiske plankelengder, skjøtene mellom disse må da plasseres med en viss omhu slik at de faller på en dekksbjelke og ikke henger i løse luften. Har man ikke informasjon om hvor dekksbjelkene var montert på skipet går det an å synse seg frem til en noenlunde troverdig plassering, for eksempel var det normalt én bjelke på hver side av samtlige lukeåpninger i dekket. MS-artikkelen nevnt ovenfor nevner også noen tommelfingerregler for hvordan plankeskjøtene skal forskyves i forhold til hverandre for at det skal se riktig ut.

Mellom de enkelte bordene i dekket var det presset inn beket tauverk, for å gjøre det hele noenlunde vanntett. Disse «natene» var svarte av farge og vil være godt synlige på et trehvitt dekk. Om en skal indikere dem på modellen blir forsåvidt en smakssak, noen ganger er diskresjon som kjent å foretrekke, men effekten kan være slående og verdt å ta med seg. Dette kan enten gjøres ved å sverte langsiden (og kortsiden dersom du legger dekk med korte enkeltplanker) av bordgangene med en blyant eller en tusj før montering, man kan legge lengder av tynn svart tråd mellom listene, en kan lime dem til dekksplaten med hvittlim iblandet svart farge, en kan lime tynt svart papir til kantene av plankene før de limes på og så videre.

Når det gjelder fargen på dekksplankene er denne tradisjonelt lys, nesten hvit. Hvor realistisk dette er kan i høyeste grad diskuteres, det kan nok være ønskelig å tone dette ned en god del og gå for en mer mellombrun finish. Det kan nok nevnes at et operativt seilkrigsskip med 5-600 mann ombord nok ville ha et hvitere dekk (og mer blankpusset messing) enn et handelsskip som ble seilt med et absolutt minimum av mannskap – lediggang er roten til alt ondt som kjent. Treverket som ble brukt til å legge dekket vil også ha betydning for hvor mørkt modell-dekket bør være, i nyere tid var jo teak et meget populært materiale mens en i eldre tid gjerne brukte furu eller eik.

Dekkshus

Mange 1800-talls seilskip hadde større eller mindre dekkshus på dekket, og på dampskip og moderne fartøyer er det jo en absolutt selvfølge. Jeg skal ikke gå i detalj her – variasjonen er for stor og byggesettet vil inneholde de nødvendige deler å lage dem av – men nøye meg med å si at det er veldig viktig for utseendet på den ferdige modellen at toppen av dekkshusene følger springet i dekket. Som nevnt i del 2 av kurset er altså springet benevnelsen på den kurven dekket følger; høyt i baugen, lavt midtskips og høyt akter. Dersom dekkshusene avviker fra denne kurven synes det forbasket godt! Vær også obs på at taket på dekkshuset normalt er krummet slik at vann skal renne av.

Når det gjelder dekkshus, lukekarmer og andre deler som skal monteres på dekk kan vi også påpeke at siden dekket i større eller mindre grad krummer tversover skipet – det er høyere midtskips enn ute ved skipssidene – så kan det være fordelaktig å skave av litt materiale midt på underkanten av dekkshusets endevegger slik at huset sitter godt nedpå dekket og ikke ligger og vipper. Det ser penere ut og gir en mye bedre kontaktflate for liming. Dette gjelder først og fremst for komponenter som er litt brede – du ser det fort når du prøver.

Trellverk

Trellverk (engelsk «gratings» ) er betegnelsen på treristene som dekket lukeåpningene i dekket på seilskuter for å slippe et minimum av lys og luft ned på dekket under. Man ser dem også på enkelte dampskip fram til 1900 omtrent. I byggesett lages disse oftest ved at man limer sammen «kammer» frest ut av tre slik at de tilsammen danner en rist. Problemet her er ofte at ristene blir for grove – i virkeligheten var hullene i dem så små at en uten problemer kunne gå over dem uten å risikere å sette foten fast i et hull. Av og til er også materialet som er brukt uegnet til formålet slik at ristene går i stykker før en får bygget dem – heldigvis går det an å få kjøpt trellverk som fittings i butikken dersom dette skulle være tilfelle.

Vær oppmerksom på orienteringen av de listene som ligger øverst i trellverket. I virkeligheten var trellverkene bygget opp inne i en ramme av trelister som lå tversover lukeåpningen fra side til side med utsparinger hugget i overkanten. Langsgående, tynne trelister ble så lagt ned i disse sporene og spikret fast. Når en ser på trellverket ovenfra ser en dermed langsgående lister som løper fra for til akter, parellelt med dekksplankingen altså, slik (gitt at baugen er til venstre):

Trellverk

Trellverk

Fittings på dekk

Jeg tenker her på ting som pumper, knekter, pullerter, luker, spill etc. Det er ikke så mye å si om selve konstruksjonen av dem, det går som regel greit. Jeg kan imidlertid nevne at gangspill og spakespill til skutemodeller oftest leveres som dreide emner i tre, dette er rørende galt fordi de i virkeligheten var seks- eller åttekantede. Sjekk litteraturen, det er rikelig med bilder av disse innretningene som viser hvordan det skal være. Det kan være bryderiet verdt å erstatte en dreid del med en som du spikker ut selv – materiale bør du ha nok av nå som skroget er ferdig bygget. Når det gjelder fittings som er støpt i metall bør man passe på å file vekk eventuelle støpekanter.

En viktig ting, som ofte blir oversett inntil det er for sent å gjøre noe med det, er måten dekksdetaljene festes til skroget på. Slike ting holder det ikke bare å lime, det gjelder spesielt deler som skal brukes til å feste rigg med senere og som dermed blir utsatt for en del belastning mens modellen bygges. Man er pent nødt til å sørge for en mekanisk festing i tillegg til limet, det dreier seg altså her om å stifte, spikre eller plugge ting fast slik at det sitter!

En god del ting går det an å bare bore tvers igjennom og så stikke en plugg ned i hullet for å feste den, til venstre på skissen nedenfor. En del komponenter så som knekter er imidlertid så høye i forhold til bredden at dette ikke er praktisk mulig. Man må her istedet bore opp i bunnen av delen på forhånd, stikke inn en plugg nedenfra, bore tilsvarende hull i dekket og så lime delen fast slik at pluggen passer i hullet, som indikert til høyre på skissen.

Skisse til festing av dekksdetaljer med plugger

Skisse til festing av dekksdetaljer med plugger

Dersom det trengs to eller flere «blinde» hull i en og samme del på denne måten er det vanskelig å få posisjonert hullene riktig på frihånd – bommer man med en halv millimeter blir det jo rent for galt. En teknikk for å omgå dette er å bore riktig plasserte hull i en liten stålplate, kontaktlime delen som skal bores fast til stålplaten og deretter bore opp i delen gjennom stålplaten. Delen kan så tas løs fra platen og platen legges på dekket på modellen i rikig posisjon. Så bores hull ned i dekket gjennom stålplaten. Hullene i delen og i dekket skal dermed ha innbyrdes riktig posisjon og en kan plugge delen fast uten større problemer.

Når det gjelder materialet pluggene kan lages av finnes det flere muligheter. Selv synes jeg det i mange situasjoner er praktisk å bruke korte lengder av f.eks. 1 mm messingtråd, denne passer fryktelig godt ned i et 1 mm hull og gir liten risiko for at pluggen knekker. Skal overflaten males gjør det ikke noe særlig om enden av messingpluggen er synlig. Det største problemet er at messing og treverk ikke uten videre lar seg lime til hverandre med vanlig trelim – dette er ofte ikke noe enormt problem all den tid pluggen bare er der for å forsterke den vanlige limfugen mellom delen og dekket. Det kan lønne seg å forsenke synlige metallplugger litt og sparkle over hullet.

Skal overflaten være naturlig treverk er det bedre å bruke treplugger, de kan beises og farges dersom fargen i utgangspunktet ikke stemmer. Å lage treplugger er relativt enkelt: Man tar en stålplate (fåes på Clas Ohlson for eksempel) og borrer hull i denne med varierende diameter – man kan f.eks. gå fra 2.0 til 0.6 mm med 1/10 mm trinn, man bør deretter file vekk graden som oppstår når man borrer slik at en har en slett og fin kant på hullene. Messingplate kan også brukes naturligvis, dersom man har det liggende.

Så går man på 10’ern eller Nille eller en annen billigbutikk og kjøper seg en pakning med runde tannpirkere. En setter rett og slett en tannpirker inn chucken på en minidrill, skrur på drillen og «borer» tannpirkeren ned i hvert hull i platen tur og orden, jobb deg nedover i diameter inntil du har fått riktig størrelse på den pluggen som du får. Det tar ikke mange sekundene. Vær bare obs på at du ikke kan lage veldig lange, tynne plugger på denne måten før materialet knekker – øvelse gjør mester. (Trenger du veldig lange og tynne plugger – vurder å bruke tynn messing/kobbertråd i stedet.) Trepluggene kan så brukes til å feste ting på modellen og limes i hullene med vanlig trelim. Bruddstyrken i en treplugg er ikke så god som på en metallplugg naturligvis, men fordelen er at de kan brukes overalt og til allting, og at de ikke er hardere enn materialet rundt slik at de kan pusses ned. Vær bare forsiktig når du trer pluggen inn i hullet, og ikke lag for dype hull i forhold til pluggens diameter.

Ideelt sett bør enhver limfuge på modellen støttes opp med en plugg – i hvert fall på dekksfittings som rager opp og er sårbare for at man hekter seg fast og der hvor kontaktflatene for limet er små i forhold til belastningen fugen kan bli utsatt for. Husk også på å skrape vekk eventuell lakk eller voks der hvor du skal lime, ellers vil ikke limet «bite» og du får ikke noe skikkelig feste.

Generelt når det gjelder fittings er det bare å si at det er her du kan «gjøre» en modell. Ekstra arbeide lagt i å superdetaljere modellen videre i forhold til det byggesettet legger opp til betaler seg i form av resultatene man kan oppnå. Sjekk referansene (bøker, fotos…) og se hvordan ting så ut i virkeligheten – ofte er det ikke mye ekstra som skal til før det ser like bra ut på modellen din også! Materialer bør du ha nok av etter å ha bygget skroget, du har en mengde avkapp som du kan bruke.

Fotoets

Moderne sett leveres gjerne med en mengde smådeler som er laget i fotoetset messing eller stål. Dette er en relativt ny teknikk som tillater en skarphet og detaljeringsgrad det er vanskelig å oppnå med mer tradisjonelle metoder. Det største problemet er egentlig å få delene løs fra rammen de leveres i, her er en god, presis avbiter/elektrikertang til god hjelp. Klipp delen så presist som mulig i første omgang, delene er ofte så små at det er nesten håpløst å få klippet og pusset vekk overskytende materiale når delen først er løsnet. Pass på at svineriet ikke spretter veggimellom når du klipper det løst fra rammen – disse småtassene kan sprette LANGT avgårde og teppemonsteret spiser dem opp med god appetitt.

For å gi en pekepinn om hva vi snakker om: Her ser du et bilde jeg har knabba fra nettet som viser et digert ark med fotoets beregnet på byggesett av den britiske King George V-klassen av slagskip. Skalaen er 1:700 og du ser selv hvor detaljert det hele er!

Å lodde slikt småplukk er tilnærmet umulig, superlim er den mest realistiske måten å feste fotoets på. Selv foretrekker jeg «gel»-superlim til slikt bruk, altså den tyktflytende varianten.

Fotoets-detaljer skal ofte bøyes og brettes. Her er stål-linjal og barberblader gode hjelpemidler (men gudhjelpemeg så pirkete det er)… det finnes også – selvsagt – hjelpemidler å få kjøpt som gjør bøyejobben enklere.

Et stort ark fotoets fra White Ensign Models

Et stort ark fotoets fra White Ensign Models

Tilbake til nybegynnerkurs-siden

Advertisements

Written by maritimmodellklubb

12.05.09 kl. 23:21

Én kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Vil bare takke for den gode infoen på siden. Har lenge gått å tenkt på å prøve å bygge en båt , da av det svenske skipet wasa. Bygget mye når jeg var yngere dog kunn plastik modeller

    stein roger

    10.12.12 at 18:38


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: