Maritim Modellklubb

Møtestedet for nye og garvede modellbåtbyggere

Litt grunnleggende om rigging

with 7 comments

25.2 2004

Før vi begynner å diskutere detaljene i hvordan jeg rigget opp kuttermodellen kan det være på sin plass å si noen ord om prinsippene for riggingen som seilfartøyer førte.

Materiale til master og rær

Master og rær var laget av rettvokst, sterkt og lett treverk. Gran var mye brukt, gran fra de skandinaviske og baltiske land var høyt verdsatt til dette bruk. Vanligvis var materialene bare oljet, eventuelt var de helt eller delvis malt svarte, dette gjaldt spesielt rærne.

Materiale til tauverk og seilduk

All stående og løpende rigg var laget av hampetau – mer eksotiske materialer som f.eks. manilla var riktignok kjent men var astronomisk kostbart og dermed ikke praktisk brukbart til dette formål. Videre var seilene laget av seilduk av varierende tykkelse, duken ble vevet av hampefibre. Hvor grov duken var varierte, generelt sett var de øvre, lette godværsseilene laget av relativt tynn duk mens de større allværsseilene var laget av grovere duk, eller en kunne ha flere forskjellige sett av enkelte seil som en så kunne bytte ut etter behov. Størrelsen på de enkelte seilene kunne også variere, f.eks. var det ikke unormalt å ha et gaffelseil i full størrelse av mellomgrov duk til godværsbruk og et mye mindre storm-gaffelseil av riktig grov duk som en kunne bytte det store gaffelseilet ut med dersom man så at det ble ruskevær.

Hverken seil eller tauverk var noengang hvite, snarere hadde de i utgangspunktet en gyllenbrun farge som ville blekes og forvitre til en gråaktig tone i vær og vind. Stående rigg, altså rigg som stod fast og ikke skulle løpe gjennom blokker etc ville normalt bli tjæret, dette ville mørkne tauet ned til en mørk brun eller tilogmed svart farge. (Forbehold må her tas om at ‘tjære’ i dag ikke nødvendigvis er det samme som ‘tjære’ i 1760.)

Tauets konstruksjon

Alt tauverk ombord ble laget på såkalte «reperbaner», lange maskiner for å slå tauverk. (Det er slik «Reeperbahn» i Hamburg har fått sitt navn forresten, det lå en reperbane der en gang i tiden.) En reperbane kunne være et par hundre meter lang, lengden på banen begrenset hvor lange tau en kunne lage.

Normalt tauverk var 3-slått, altså laget av tre separate såkalte «kordeler» som ble tvinnet og slått sammen til et rep. Tauet var høyreslått, eller Z-slått, som vist til høyre på tegningen nedenfor:

Venstre ("S")-  og høyrereslått ("Z") tauverk

Venstre ("S")- og høyrereslått ("Z") tauverk

Denne typen tau ble brukt til omtrent 90% av all rigg ombord. Det var også mulig å slå tau av fire kordeler i stedet for tre, eventuelt også med en femte kordel som en gjennomgående tynn kjerne i repet, tauet ble da selvsagt noe grovere. Denne typen tau ble noen ganger brukt til å lage vantene.

De aller grøvste tauene ombord ble laget ved å slå tre-kordel høyreslått tau sammen til en nytt venstreslått eller S-slått tau (til venstre på illustrasjonen ovenfor). Slikt tau ble brukt til ankertau, de groveste stagene og noen ganger til vanter. Som modellbygger kan man stort sett ignorere akkurat denne detaljen, uten muligens på ankertauet. Tar en seg bryderiet er det imidlertid en veldig fin detalj å ha med siden strukturen i et slikt tau er veldig markert.

Navn på master og rær

Den grunnleggende terminologien

Den grunnleggende terminologien

Den nederste delen av en mast kalles ganske enkelt «masten», eller «undermasten» dersom en ønsker å være mer spesifikk. Over denne har man «stangen», andre etasje i konstruksjonen så å si. Over den sitter «bramstangen», tredje etasje. Unntaksvis finnes også en fjerde etasje, «bovenbramstangen» (ordene her er lånt inn fra nederlandsk forøvrig, et etterslep fra Nederlands storhetstid på 1600-tallet.).

Foran på fartøyet stikker «baugsprydet» ut. Det tilsvarer undermasten på en vanlig mast. Utenfor baugprydet stikker «klyverbommen», utenfor den igjen kan det finnes en «jagerbom» men den dukket først opp nærmere år 1800.

Siden kutteren min kun har én mast skal jeg bare kort nevne at på et fullrigget, tremastet fartøy har vi fra for til akter «formast», «stormast» og «kryssmast» eller «mesanmast». Tilsvarende finnes f.eks. «store bramstang», «kryss stang», «forre bovenbramstang».

På énmastere, spesielt kuttere, var det vanlig at det som normalt var stangen ganske enkelt var en forlengelse av selve masten, slik at mast og stang var én fysisk komponent.

Råseilene henter sine navn fra den delen av masten som råen er festet til, nedenfra og opp har vi dermed underseilet på undermasten(med spesialiserte navn som «fokk» for underseilet på formasten, «storseil» for underseilet på stormasten, og «bergine» for underseilet på mesanmasten når dette en skjelden gang er til stede), mers-seilet fra stangen, bram-seilet fra bramstangen og bovenbram-seilet eller «røylen» fra bovenbramstangen.

Det kan også finnes stagseil, dette er seil som er hengt opp fra staget i stedet for fra en rå. De får navn fra staget de er hengt opp fra, staget får igjen sitt navn fra den delen av masten som de støtter opp. Vi får dermed «forre stengestagseil» fra staget som holder for-stangen oppe, «store bramstagseil» som henger fra staget som holder store bramstang oppe og så videre.

På den bakerste masten, mesanmasten, på en fullrigger, finner vi normalt et mesanseil i stedet for et vanlig råseil. Mesanseilet henger langsmed skipets lengdeakse i stedet for tversover som vanlige råseil, og er trekantet eller trapesformet, og er enten satt fra en diagonal spire eller i gaffel og bom.

Stående rigg til mastene

Selv om en mast var laget av svært så grovkalibret materiale ville den knekke som en fyrstikk dersom den ikke var skikkelig bardunert. Riggen som holder masten oppe kan deles i tre:

Vant. Dette er middels grove rep som løper fra mastetoppen og sidelengs ned til skipssiden. De hindrer masten i å falle sidelengs. Antallet vant kan variere fra 3 opp til et dusin eller så, avhengig av størrelsen på skipet. De spennes opp med taljerep som løper gjennom et par jomfruer, helt nederst på vantet. Den nederste jomfruen sitter som regel fast i ytterkanten av den såkalte røstbenken, som gjør at vantet får bedre spredning. Vantene fungerer også som feste for vevlingene som danner en formidabel taustige opp til mastetoppen. Vantene på stengene var festet til ytterkanten av «merset», en firkantet platform som var montert oppe i toppen på undermasten.

Barduner. Dette er relativt tynne rep som løper fra mastetoppen og bakover, i praksis skrått bakover og sidelengs ned til skipssiden, og skal hindre masten i å falle forover. Bardunene kan være festet med jomfruer akkurat som vantene, eller de kan være spent opp med blokker og taljer. På undermasten vil ofte bardunen i praksis være det bakerste vantet og ikke skille seg visuelt fra disse.

Stag. Dette er grove rep som løper rett forover og nedover fra mastetoppen, de skal hindre masten i å falle bakover. Fra undermastene løper stagene ned til dekk, fra stengene ned til mastetoppen på masten foran og så videre.

Denne skissen viser hvordan det henger i hop:

dsf

Vanter i blått, barduner i rødt, stag i rosa.

Riggingen av et råseil

Råseilene, altså de som henger under rær på tvers av skipets lengdeakse, har en ganske omfattende rigg for å styre rå og seil. Riggingen på en seilskute kan virke overveldende ved første øyekast men dersom du først vet hvordan ett enkelt seil er rigget opp så ser du fort at det er det samme systemet som går igjen over hele fjøla.

Riggingen av råen

Selve råen kontrolleres av tre rep: Fallet, som heiser råen opp og ned, topplentene holder den horistontal, og brasene som brukes til å svinge den rundt. Denne figuren, som viser masten sett bakfra, illustrerer disse:

sdfds

Fall i rosa, topplenter i blått, braser i rødt.

Fallet går fra råen, opp til en blokk oppunder mastetoppen eller merset, og ned langs masten til dekk. Topplentene går fra hver rå-nokk opp til blokker oppunder mastetoppen og ned til dekk. Brasene går bakover og ned til dekk.

Enhver permanent montert rå vil ha alle disse tre tauene. Dersom et eller flere mangler tyder det på at seilet – og råen – kun rigges opp når det er godvær og at de vil rigges ned og sendes ned på dekk når det begynner å blåse opp. Vi vil se dette på kuttermodellen.

Rigging av seilet

Seilet er i overkant festet til råen og henger fritt ned fra den. Det er en god del rigging som er forbundet med seilet, de viktigste er skjøtene, halsene, gitauene og bolinene. Skissen nedenfor illustrerer dette:

dsf

Råseilrigg: Halser i blått, skjøter i rosa, gitau i rødt, boliner i grønt

Til venstre ser du seilet skrått forfra, til høyre skrått bakfra.

Halsene løper fra det nederste hjørnet av seilet og fremover, og har som funksjon å dra hjørnet forover på den siden av seilet som er til luvart slik at vinden skal fylle det.  Bolinene løper fra siden på seilet, omtrent en tredel av veien opp, og forover. Deres funksjon er å holde kanten på seilet stramt slik at det ikke skal blafre.

Skjøtene løper fra nedre hjørne av seilet akkurat som halsene, men går altså bakover og ikke fremover. Det er skjøtene som strammer seilet slik at det faktisk gir fremdrift og ikke bare blir stående som et laken på en tørkesnor. Til sist har vi gitauene, deres funksjon er å hale hjørnene på seilet opp til råen, inne ved masten, når seilet skal tas inn.

Skissen viser et underseil, altså fokke og storseil på en fullrigger. På seilene lenger oppe i riggen vil skjøtene ikke løpe bakover men i stedet gå gjennom blokker som er festet til nokken på råen under, slik at seilet strammes ut- og nedover. Halsene er da overflødige og vil ikke finnes på disse seilene.

OK, det var teorien. Neste innlegg blir hvordan jeg rigget opp den stående riggen på modellen.

Ståle Sannerud

Tilbake til nybegynnerkurs-siden

Advertisements

Written by maritimmodellklubb

12.05.09 kl. 23:58

7 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Hvor finner jeg mer detaljert informasjon om hvordan jeg fester dette råseilet til modellen og hvordan jeg fester/knyter den vannrette «masten» til den loddrette? Det er også greit å lære litt om navnene på disse tingene… Det står svært dårlig forklart i manualen som følger med byggesettet…

    Ronny Hansen

    18.02.17 at 14:06

  2. Det finnes mange bøker om rigging, men de fleste omtaler naturlig nok seilskutetiden fra 1650-1850 omtrent. Sant å si har vi ikke mye dokumentasjon fra tiden før det, bare mer eller mindre pålitelige tegninger og malerie, så da blir det mye synsing og kvalifisert gjettverk. Hva gjelder vikingskip har vi en håndfull fantasifulle tegninger som ikke sier så mye og diverse blokker og trinser funnet i skipsgravene, men vi VET strengt tatt ikke så mye om hvordan de var koblet sammen med tauverket. Så det blir noe gjettverk.

    Mest sannsynlig er råen (den vannrette) festet til masten (den loddrette) ved hjelp av en eller annen type «rakke». Det er en ganske fundamental forutsetning for å få overført kraften fra seilet til skroget via masten så man får fremdrift på sakene. Det kan være så enkelt som en surring med tau eller lær. Det er nok ikke vesensforskjellig fra hvordan råen på f.eks. en Nordlandsbåt er festet til masten, om du klarer å snuse opp det. Riggen forøvrig er nok også ganske lik en mer moderne kystbåt, du vil ha et «fall» som lar deg hale råen opp og ned på masten, «braser» som lar deg svinge råen fra venstre mot høyre, «skjøter» som drar underkantene på seilet bakover. Jeg tror ikke vikingene brukte verken «boliner» (tau fra sidekantene på seilet fremover), «halser» (tau fra nedre hjørner på seilet og fremover) eller «topplenter» (tau som styrer den horisontale vinklingen på råen) men kan meget vel ta feil. Så mye mer enn disse her er det faktisk ikke snakk om på en råseilrigg, de store seilskutene ser veldig komplekse ut men i prinsippet er det bare de ovennevnte tau ganget med ørten,ett sett for hvert eneste seil…

    En god introduksjon til emnet er Lennarth Peterson, «Rigging period ship models» og «Rigging period Fore-and-aft craft». De er rikt illustrerte og omhandler rigg rundt 1800, henholdsvis klassisk råseilrigg (som vikingskip har en ytterst forenklet versjon av) og sneilseilrigg (dvs seilene står ikke tversover men langsmed skipet, dette har ikke noen ting med vikingskip å gjøre i det hele tatt), men er av verdi uansett siden prinsippene er de samme hele veien selv om detaljene varierer.

    Vikingskip er ikke min spesialitet men jeg vil tro at en av de mange bøker som er skrevet om dem også sier noe om riggen, i alle fall nok til at man kan komme i land med noe som «Rigging period ship models» som basis. Folk har jo bygget seilende replikaer av disse skipene så fungerende patenter har de i hvert fall kommet opp med. Ta en tur på ditt lokale bibliotek først 🙂

    maritimmodellklubb

    18.02.17 at 16:55

    • Hei igjen.
      Supert og takk for svar.
      Svaret er sikkert kjempebra, tror jeg… Jeg må bare lese det noen ganger før jeg får inn alle de detaljene, så tror jeg nok jeg klare å forstå ett eller annet av det i hvert fall. Var mange «rare» navn der, men de skal jeg klare å få inn i barken her…
      Men har to oppfølgingsspørsmål, inklusive et par delspørsmål underveis.
      1: Hvordan knyter jeg den du kaller «rakke»? Råen må jo være festet til masten, hvis den ikke skal falle ned i hue på de stakkars sjelene som må ro denne galskapen. Ref. Newtons low…
      2: Hvordan får jeg tak i den håndboken deres?
      2,1: Hva koster den?
      2,2: Står det noe om dette i den?
      2,3: Hvordan blir jeg medlem i det gode selskapet? Her ligger det tydeligvis utrolig mye kunnskap å hente for en som definitivt ikke er viking og knapt klarer å finne ut hvordan jeg skal knytte skolisser. Og så skal jeg rigge en båt… Hurra… Pass opp, Newtons lov kan få katastrofale følger…

      Ronny Hansen

      18.02.17 at 18:43

      • En kjapp ting til: Er dere å finne på Facebook?

        Ronny Hansen

        18.02.17 at 18:45

      • Vi har ikke noen Facebookside ennå, det står på todo-listen min.

        «Rakke» heter «Parrel» på engelsk. Googler du dette ordet så vil du se en rekke bilder av sådanne – det kan gjøres på mange måter. Jeg vil tro vikingene brukte den enklere patenten siden dimensjonene på deres materiell var såpass beskjedent at det var alt som skulle til. Fallet er det forøvrig som gjør at råen ikke detter ned, rakken holder bare råen inntil masten. Forskjellige ting 🙂

        Du melder deg inn ved å sende en epost til vår kjære formann på wellenjan@gmail.com. Da kan du også si fra at du ønsker å kjøpe håndboken, så sender jeg deg en epost med lenke til nedlasting av den. Kontingenten er 175 pr år hvis jeg ikke husker fryktelig feil, og så koster boken 75.

        Jeg husker ikke i farten om dette emnet er nevnt i håndboken, den går mer på «hvordan skal jeg gjøre X på modellen» enn «hvordan var X i virkeligheten», siden sistnevnte tema har en tendens til å være mer utførlig behandlet i trykt litteratur enn førstnevnte.

        maritimmodellklubb

        19.02.17 at 00:23

  3. Wikipedia hevder at Oseberg hadde noe som heter «klaverakke», en meget enkel løsning. Google på det, du!

    maritimmodellklubb

    19.02.17 at 00:29


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: