Maritim Modellklubb

Møtestedet for nye og garvede modellbåtbyggere

Modellen males og vokses

leave a comment »

25.1.2004

Puh, nå er det lenge siden siste innlegg. Jeg nibygget frem til medlemsmøtet i november for å rekke å bli ferdig med det jeg skulle til da, og tok rett og slett fri fra modellen i nesten hele desember. Men: I’m back in business!

Når råbygget av skroget var ferdig tok jeg og malte modellen ut-og innvending. Jeg brukte her Humbrol emaljelakk, altså de vanlige knøttsmå boksene som du får kjøpt i hobbyforretningen. De dekker godt og finnes i en mengde farger.

Når det gjelder fargeskjemaet jeg brukte på modellen holdt jeg meg til det klassiske: Hvitmalt bunn, for å illudere bunnstoffet de brukte på den tiden, en grønnjævlig miks av bl.a. blyhvitt og talg; svartmalt skrog fra vannlinjen og opp til toppen av barkholtet, svartmalt akterspeil og listverk. Innsiden av skroget ble malt rødt, det samme gjelder kanonlavetter og øvrige fittings på dekk. Skrogsiden mellom barkholtet og rælingen lot jeg forbli naturell treverk.

Et par ord om maling av skutemodeller: Som tidligere nevnt i en liten artikkel jeg skrev her på nettsidene våre var skarpe, klare farger forferdelig kostbare på den tiden. Det er dermed normalt ønskelig å holde seg til relativt duse fargetoner når en skal male en skutemodell – en god del av de klare fargene vi bruker nåtildags var forresten slett ikke funnet opp engang på 1700-tallet! De tre fargene jeg brukte, rødt, svart og hvitt, hadde den store fordelen – sett med flåteadministrasjonens øyne i hvertfall – at de var rasende billige å kjøpe inn i store mengder. Det går jo tross alt med noen tonn når en har en helt krigsflåte å fargelegge!

Rødfargen jeg brukte er Humbrol nr 153, matt «Insignia Red». Denne er omtrent postkasserød, altså ikke så knallskarp som vanlig Humbrol nr 60 «Scarlet» men med mer brunskjær. Den hvite jeg brukte er nr 41 blank «Ivory», altså svakt gulhvit/elfenbensfarget og ikke den knallhvite nr 34 matt «White», den blir for skarp i fargen. Den svarte var ganske enkelt nr 33 matt «Black». Malingen kjøpte jeg på Standard leketøy- og morrobutikk nede i Oslo sentrum, de har godt utvalg av farger.

Det jeg gjorde var å pusse og sparkle skroget til overflaten var glatt og fin og de verste plankeskjøtene var fylt igjen. Jeg satset ikke på å få en 100% perfekt glatt overflate, dette er ikke nødvendig fordi man veldig godt kan se plankegangene på en treskute i full størrelse. (Hadde jeg bygget et stålskip, eller en blankpolert lystbåt, ville saken stilt seg annerledes selvsagt). Jeg vokset så de delene av skrog og dekk som skulle forbli umalt, slik at eventuelt malingsøl eller overspray skulle være lett å fjerne uten å sette varige merker – brent barn lukter svidd nemlig!

Neste trinn var å finne ut hvor vannlinjen på skipet skulle plasseres, siden den markerer skillet mellom den svarte og hvite fargen. Her var det på tide å ta en titt på dokumentasjonen min – som før nevnt fant jeg et bilde av originaltegningen til skipet i en bok jeg har liggende – for å finne ut hvordan hun lå i vannet. Gamle seilskuter har nemlig en tendens til å ligge en del dypere med akterenden enn med baugen – spesielt kan nettopp kuttere være aldeles ekstreme i så måte, og instruksjonene til byggesettet indikerte at hun skulle ligge mer «rett» i vannet enn jeg fant troverdig. Joda, ganske riktig – originaltegningen fortalte at akterenden skulle stikke mye dypere enn baugen.

Jeg målte opp og fant ut hvor stor «høydeforskjellen» skulle være, det viste seg å bli 15 mm omtrent på modellen. Jeg bygde derfor opp en 16 mm blokk foran på byggebrettet, akkurat der hvor fremkanten av kjølen skulle ligge. Denne blokken forsynte jeg også med et spor som skulle holde kjølen slik at modellen ikke skulle hoppe ut mens jeg drev på. Denne vinklingen av skroget gjorde at jeg måtte lime en liten list foran på tverrlisten bakpå byggeplaten, den som skulle holde bak-kanten på kjølen i riktig posisjon, for at skroget skulle ligge korrekt. Det var bare snakk om et par mm men måtte gjøres.

Oppblokking under baugen på modellen for å få vannlinjen vatret opp

Oppblokking under baugen på modellen for å få vannlinjen vatret opp.

En liten stoppblokk satt på for å låse bakkanten av kjølen i riktig posisjon

En liten stoppblokk satt på for å låse bakkanten av kjølen i riktig posisjon

Nå hadde jeg altså fått jekket opp skroget slik at det lå riktig i forhold til vannlinjen. Neste trinn var så å tegne opp en strek der hvor vannlinjen skulle være med blyant. Her kan man ta en trekloss av passende høyde og teipe fast en blyant slik at den ligger riktig… dette har jeg prøvd tidligere men ikke hatt spesiell suksess med. Jeg tok derfor en litt mer teknologisk variant – i forbindelse med at jeg har puslet litt med metallarbeider de siste par årene har jeg vært innom Clas Ohlsson og kjøpt meg et såkalt måleur, en innretning for presisjonsmåling i forbindelse med dreiing og fresing av metall. Med dette uret fulgte det med et regulerbart stativ som er midt i blinken til å merke opp vannlinjen – se bilde under. Jeg har rett og slett tatt ut måleuret og montert inn en vanlig pumpeblyant i stedet. Med en skruregulering, indikert med rød pil, lar stativet seg regulere slik at jeg kan få parkert spissen på blyanten nøyaktig i den høyden jeg vil ha den.

Blyant i målestativ

Blyant i målestativ

sdfd

Når blyanten var riktig regulert var det bare å gå rundt skroget og tegne opp streken.

Deretter maskerte jeg og sprøytemalte skroget med de forskjellige fargene, tre lag hvitt og et par lag med rødt og svart. Sprøytemaling er guds gave til modellbyggeren spør du meg, det er utrolig mye raskere og mer hensiktsmessig enn å kline med pensel. Det koster riktignok en tusenlapp eller to å komme i gang og det tar litt øvelse før en behersker utstyret. Se forøvrig egen artikkel om sprøytemaling rent generelt.

Etter at malingen hadde fått lov til å herde noen dager ga jeg de malte flatene et par-tre lag med klar Liberon antikkvoks, hvert lag fikk tørke i mellom og ble polert med en gammel T-skjorte jeg har klippet i biter for denslags bruk. Voksen gir en fin, silkematt finish – dermed spiller det ingen rolle at hvitmalingen jeg brukte var høyblank og de andre fargene matt, forresten. Tidligere har jeg normalt brukt vanlig gulvlakk til denne bruk men tenkte jeg skulle prøve voks denne gang – vi får etterhvert se hvordan holdbarheten på den voksede overflaten er over tid!

Her kan jeg også nevne at jeg senere, etter å ha laget master og rær, lot masten og baugsprydet være naturell, vokset treverk, med enkelte detaljer i svart. Alle rær, gaffel og bom ble malt svart og deretter vokset.

Fittingsene på dekk ble montert opp på en treplate, sprøytemalt røde og deretter sprøytet med halvmatt lakk – jeg syntes det ble for pirkete å drive å vokse slikt småtteri – for mange kroker og kriker rett og slett – før de ble festet på modellen. Smådetaljer – ringbolter, hengsler, beslag – som i virkeligheten ville vært laget av smi- eller støpejern ble penselmalt med svart maling eller svertet med kjemikalier innen de ble montert.

gfh

Det ferdig malte skroget slik det nå fremstår - noen detaljer er ikke malt ennå.

fd

Modellen med mast og baugspryd montert, en ser tydelig hvor høy riggen er på denne typen av fartøy!

Ståle Sannerud

Tilbake til nybegynnerkurs-siden

Written by maritimmodellklubb

12.05.09 kl. 23:53

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: