Maritim Modellklubb

Møtestedet for nye og garvede modellbåtbyggere

Oppblokkingen av skroget

with 3 comments

1.10.2003

I går kveld fikk jeg spantet ferdig skroget, og limte fast de små kryssfinerstykkene helt forut og akterut som plankingen skal avsluttes mot. Videre tok jeg og freste vekk det grøvste av det materialet som skulle fjernes for å få plankene til å ligge naturlig mot skott og endestykker.

I dag har jeg derimot avveket fra byggeinstruksjonene. De forteller meg nemlig at jeg skal legge på dekksplaten nå og begynne å planke opp skroget.

Å nei, det blir litt for lettvint for en gammel ringrev som meg. Brent barn lukter svidd, eller noe slikt, nemlig.

Et virkelig skip er bygget med spanter tett-i-tett langsetter hele skroget, som definerer fasongen hele veien fra baug til akterende. Plankene (eller stålplatene for den saks skyld) er bare en tynn hud utenpå spanteverket som skal holde vannet ute og ikke noe særlig mer. Her kan du se et bilde av en (sinnsykt flott forøvrig) modell i Navy Board-stil av et fransk 64-kanoners skip som jeg fant på nettet, det er en franskmann som pusler med å bygge denne for tiden. Her ser du hvor tett spantene faktisk satt i virkeligheten.

Foto av en modell av skipet Le Fleuron

Foto av en modell av skipet Le Fleuron

På byggesett har de alltid redusert antallet spanter/skott betydelig, både for å gjøre sette billigere og for å gjøre det raskere å bygge, slik at man i stedet har ett kryssfinerskott for hvert femte eller hvert tiende spant eller enda mindre. Tanken er at dette er «godt nok» til å definere skrogfasongen, plankene man legger utenpå er stive nok til å gi naturlige skroglinjer selv om spantene er aldri så glisne. Dette er i hvert fall teorien.

I praksis er det nok ikke alltid fullt så enkelt. For det første avhenger skroglinjene litt for mye av hvor flink modellbyggeren er til å bøye til plank, for en nybegynner kan denne ferdigheten nok være så som så og det får konsekvenser. Spesielt helt fremme i baugen, og helt akterut, kan dette by på formidable problemer siden skrogformen der forandrer seg radikalt langsmed skroget. Videre får man et potensielt problem når man skal pusse ned herligheten etter at plankene er lagt, siden plankene mellom hvert skott vil «fjære unna» når man pusser og sprette ut igjen så snart sandpapiret har fart forbi, konsekvensen er at man ender opp med en skipsside som buler ut mellom hvert skott. Spesielt festlig blir dette dersom man høyglans-lakkerer det ferdige skipet – ikke at jeg vil oppmuntre noen til slik galskap forøvrig!

Jeg var med på å bygge «Fram III» – modellen sammen med andre medlemmer av klubben tidligere i år, mitt bidrag var fire av livbåtene ombord. I den forbindelse kjøpte jeg meg en 20mm tykk balsa-plate, som jeg hadde igjen mye av etter at båtene var laget.

Det jeg gjorde i kveld, siden jeg nå engang var så heldig stilt at jeg hadde materialet liggende, var å kappe klosser av denne balsaplaten som jeg limte inntil skottene i Sherbourne-skroget, én kloss på hver side av kjølen. Hver kloss ble skåret ut til samme fasong som skottet den skulle limes inntil (en båndsag er kjekt å ha!), og ble limt på den siden av skottet som vender bort fra middelspantet, ref gårsdagens innlegg i den forbindelse. På de to midterste skottene, nr 4 og 5, limte jeg balsaklosser på begge sider siden det var temmelig mye luft mellom skottene akkurat her. Lengst forut og akterut måtte jeg kappe ned platen min litt slik at flakene ble tynne nok. Rundt mastesporet måtte jeg lage en utsparing i blokken på hver side slik at masten får nok plass når den tid kommer at den skal monteres. Videre passet jeg på at blokkene ikke stakk så høyt opp at de kommer i veien for dekksplaten.

Oppblokket skrog, før forming av blokkene

Oppblokket skrog, før forming av blokkene

Her ser du det mer fra siden

Her ser du det mer fra siden

Resultatet ser du ovenfor. Jeg limte dessuten på en tynn blokk foran akterspeilet for å tette hullet der, etter at bildene ble tatt. Temmelig hakkete og stygt det hele, men vent – det kommer mer!

Jeg hadde nå fått laget meg et skrog som var 80% massivt tre, omtrent, det gjør det lettere å få overblikk over fasongen og gir et godt grunnlag for plankingen. Det jeg nå gjorde var å ta XActo-kniven min og spikke vekk det grøvste fra balsaklossene slik at fasongen på det hele ble skapelig – det gikk med en del knivblader her, å skjære balsa er omtrent som å skjære i skumgummi og man må ha en SKARP kniv – og deretter ta grovt sandpapir rundt en kloss og pusse over skroget slik at linjene ble myke og fine. Her var det greit å ha brukt balsa, siden det materialet er så veldig mye svakere enn kryssfinerskottene slik at jeg ikke hadde noen særlig risiko for å pusse ned profilen på skottene av vanvare. En tynn trelist ble brukt fortløpende for å sjekke fasongen som etterhvert trådte frem, den skal ligge an mot hvert bidige skott hele veien langs skroget, og skal tilsvarende ligge godt an mot balsablokkene uten at man får noen bulker eller fordypninger. Sjekk litt på kryss og tvers, ikke bare langs vannrette linjer, la dessuten listen følge sin «naturlige» linje når du holder den mot skroget (mer om dette kommer når vi begynner å planke). Formen på skroget skal være myk og naturlig hele veien.

Ha også i bakhodet den svarte streken på hvert skott, som diskutert i går, den skal være i behold når du er ferdig med å pusse.

Bruk av trelist for å sjekke skrogformen

Bruk av trelist for å sjekke skrogformen

Fasongsjekk

Fasongsjekk. Merk messingstiften til høyre; jeg har bare to hender!

Ovenfor ser du to bilder som illustrerer hvordan trelisten anvendes for å kontrollere skrogformen. Det er en tohåndsjobb, bare så det er sagt; messingstiften som holder den ene enden av listen fast på bildene er bare en stand-in for min høyre hånd, som altså holder kameraet for øyeblikket! Som jeg vel tidligere har nevnt bygges skroget med løs kjøl og forstavn, dette gjør jobben lettere på dette stadiet siden jeg slipper å være redd for å skade overflater som blir synlige på den ferdige modellen – det du ser på bildet er altså bare den innvendige konstruksjonen av skroget!

Helt akterut, ved akterspeilet, fikk jeg en ørliten komplikasjon. Fasongen på denne kryssfinerbiten er definert i fremre ende av skottet, siden denne er nærmest middelspantet, mens bakkanten av skottet skal pusses ned til riktig fasong av modellbyggeren akkurat som de øvrige skottene. Nå er det imidlertid så genialt laget her i verden at det faktisk er bakkanten på denne biten som vil bli synlig for all verden når skroget er ferdig, siden den fasongen man ender opp med her vil gi fasongen på selve det nedre akterspeilet. Her er det altså om å gjøre å holde tungen rett i munnen når man pusser av og former til bakkanten på skottet, det skal være symmetrisk og gi riktig fasong når man er ferdig.

Styrbord side, ferdig formet

Styrbord side, ferdig formet. (Babord side er ikke formet til ennå.)

Sett skrått forfra

Sett skrått forfra

Skrått aktenfra

Skrått aktenfra

Ståle Sannerud

Tilbake til nybegynnerkurs-siden

Written by maritimmodellklubb

12.05.09 kl. 23:33

3 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Hei.
    Jeg leser denne «nybegynnerbloggen» med spenning og argusøyne. Jeg har selv fått Oseberg-skipet i gave og skal begynne på dette for første gang i mitt liv. Ikke bare bygger jeg Oseberg for første gang i mitt liv, men jeg bygger også båt for første gang i mitt liv. Så langt som denne delen av bloggen tar meg ser det for så vidt høvelig greit og overkommelig ut, men nå støter jeg på en problemstilling… Det snakkes mye om dobbel kjøl her i bloggen. Oseberg-skipet er et vikingeskip uten lukket kjøl. Dette er rett og slett bare en forvokst robåt og her er kjølen synlig også innenfra inni båten. Den er åpen… Da blir det litt sært å fylle hele greia med balsaklosser for å få skrogfasongen fin. Hva gjør jeg? Er denne båten kanskje forsynt med tilstrekkelig antall spanter til å både holde fin form på skroget i tillegg til at det ser fint ut (forhåpentligvis) utenpå?

    Ronny Hansen

    17.02.17 at 12:41

    • Huhu, ja, vikingskip, det blir en annen skål. Som du ser er den jo helt åpen og da blir mine betraktninger om oppblokking i kurset totalt irrelevant! Jeg har ikke bygget noe vikingskip selv (hvilket fabrikat er settet forresten?) så har ikke så mye fornuftig å bidra med i så måte, men du kan jo prøve å ta direkte kontakt med vår sekretær Martin Gulliksen (gullmoe@gmail.com) og spørre ham om råd, han har bygget mange åpne båtmodeller og hadde tilfeldigvis med seg en påbegynt Oseberg-modell på klubbmøtet onsdag denne uken!

      maritimmodellklubb

      17.02.17 at 13:41

      • Hei.
        Det er Billing Boat sin Oseberg.
        http://www.billingboats.com/da/51/2/boats/the-experienced/P-bb720-oseberg.html
        Det var forresten i forbindelse med min 45-årsdag onsdag denne uken jeg fikk båten i gave fra madammen og hennes familie. 🙂

        Jeg har forsøkt også å sende sms til en av dere som står oppført som kontaktperson her pluss sendt mail til dere om diverse. Vil bli medlem i dette gode selskapet. Dere kan utrolig mye om disse greiene.

        Jeg skal sende mail til Martin Gulliksen om dette i løpet av kvelden.

        Ronny Hansen

        17.02.17 at 13:46


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: