Maritim Modellklubb

Møtestedet for nye og garvede modellbåtbyggere

Oppsett av byggeplate, oppspanting, skrogplanking

leave a comment »

Oppsett av byggeplate

Som nevnt i del 1 av kurset er det ønskelig å ha en god, stabil og flat byggeplate å bygge opp modellen på. Denne platen lages best av sponmaterialer som en vanlig sponplate eller mer nymotens MDF. Unngå å bruke hobbyplater eller lignende, de har en stygg tendens til å vri seg og det er ikke heldig.

Platen skal være stor nok til at hele skroget på modellen får plass på den, med en god del til overs i alle retninger. La det gjerne være 10-15 cm å gå på, slik at du har en god flate å måle mot når du senere trenger å ta mål av punkter utenpå skroget.

Marker senterlinjen av platen i lengderetningen, der skal kjølen på modellen ligge. Lim deretter en trelist på hver siden av denne, slik at det blir en passe bred spalte imellom de to hvor kjølen kan «plugges inn». Monter to vinkeljern i baug-enden av modellen slik at kjølplaten kan klemmes mellom dem og dermed stå loddrett – fõr gjerne disse vinkeljernene med filt eller noe slikt for å unngå å skade overflaten på modellen din. Sjekk at de virkelig står loddrett, toleransene slike ting produseres med kan variere noe. Dersom modellen er lang kan det være ønskelig å ha vinkeljern i den bakre enden også – bruk hodet. Til slutt fester du en kort trelist på tvers der hvor kjølen på modellen slutter bakerst, slik at du kan plugge modellen nedi sporet mellom de to trelistene, med bakre hjørne av kjølen lagt an mot tversoverlisten, og slik at baugen klemmes mellom vinkeljernene. Du har nå fått en repeterbar plassering av modellen slik at det går an å ta mål underveis. Listene bør du stifte fast også, ikke stol på at limfugen gjør jobben alene.

Senterlinjen er allerede markert. Du skal nå merke av og tegne opp streker på tvers av platen der hvor skottene i skroget er plassert (enten for- eller akterkant av det enkelte skott, bestem deg for det ene eller det andre og vær konsekvent). Disse strekene er nyttige å ha som referansepunkter når du senere skal montere detaljer utenpå skroget, dvs røstbenker, kanonporter, koøyne og vinduer etc.

Dermed har du det du trenger for å starte byggingen.

Oppspanting

Når byggesettet vel er kjøpt inn og byggeplaten satt i stand er det på tide å begynne konstruksjonen. De fleste sett består av en «ryggrad», en kjølplate, som en trer et antall kryssfinersskott ned på. Disse komponentene utgjør ryggraden i det ferdige skipet, alt annet monteres jo utenpå dette og det er derfor helt avgjørende at du kommer riktig ut fra starten av her. Det et par ting å passe på:

– Det er spor både i kjølplate og skott. Disse sporene må du sannsynligvis utvide litegranne med en kniv eller fil, slik at delene har litegranne slark. Dersom du ikke gjør dette er sjansen stor for at skottet blir tvunget skjevt når du monterer det og da vil hele skroget komme galt ut.
– Når du limer skottene nedpå er det helt avgjørende at de monteres absolutt vinkelrett på kjølplaten. Bruk en liten snekker- eller maskinvinkel for å sjekke dette. Lim ett og ett skott og pass på at det ikke skumpes ut av posisjon mens limet tørker. Monter skottene mens skrogplaten står loddrett oppstilt på byggeplaten, da unngår du at tyngdekraften trekker ting ut av posisjon.
– Sørg for at skottet blir montert i korrekt høyde, en halv millimeters feil her får overraskende store konsekvenser på det ferdige skroget. Å få dette til å treffe er ikke alltid like trivielt på et byggesett, siden en ofte ikke har all verdens referansepunkter å måle ut fra. Dekkslinjen kan være et godt utgangspunkt, eller en kan prøve å ta mål fra tegningene.

Når skottene og eventuelle endestykker godt og vel er montert på kjølstykket begynner vi å få noe som ligner på et skrog. Et klassisk skrog er konstruert slik at det har sitt største omfang omtrent midtskips eller litt foran midtskips og smalner jevnt og pent og pyntelig av derfra ut mot begge ender. Det største skottet refererer vi til som middelspantet, alle andre skott er mindre enn dette.

Dersom du tar en titt på de skottene du nettopp har montert ser du at de er kappet rett av i ytterkant i 90 graders vinkel. Siden skroget skal kles med plankelister rimer dette dårlig, plankene vil møte ytterkanten på skottene i vinkel slik at de kun får en kontaktflate på brøkdelen av en millimeter i den enden av skottet som vender bort fra midskipet. Dette er åpenbart galt, skottene må pusses av i ytterkant slik at plankene ligger pent an mot dem med stor kontaktflate. At du gjør dette riktig er helt avgjørende for at skroget skal få korrekt fasong!

Det jeg gjør i denne situasjonen er å sverte hele ytterflaten på skottet med en svart sprittusj. Deretter tar jeg frem Dremelen min og setter inn en pussesylinder og finner frem en tynn trelist av de som ble levert med settet. Så er prosessen ganske enkel: Jeg bruker Dremelen – forsiktig, forsiktig – til å pusse vekk materiale fra kanten av skottet på den enden som vender bort fra middelspantet. Jeg bruker trelisten langsetter underveis for å kontrollere at vinklingen blir korrekt hele veien nedover, den vil nemlig variere. Ta det pent og rolig, og se flere skott i sammenheng hele tiden. Når du er ferdig skal du ha igjen en smal svart stripe fra svertingen i ytterkant på hver skott, på den siden som vender inn mot middelspantet – pusser du vekk svertingen har du tatt for mye! Ikke gjør deg helt ferdig ennå, la det være litt materiale å gå på.

Skottene på et sett har alltid mye større mellomrom enn det er mellom spantene på et virkelig skip. Dette gjør at en får mindre jobb med å montere dem, naturlig nok, men har den kjedelige bivirkning at en får færre referansepunkter for fasongen på skroget mens en driver og bygger slik at det kan være vanskelig å bedømme om vinkelen på skottenes ytterkant er riktig. Videre er det risiko for at trelistene «fjærer unna» mellom skottene når du pusser skroget etter å ha planket det opp, slik at du ender opp med et bulkete skrog. Et enkelt botemiddel mot dette er å fôre ut tomrommet mellom spantene med et eller annet materiale, her er balsatre godt egnet. Det tar ikke all verdens tid å sage ut en bit av en balsaplate som du kjøper på hobbyforretningen. Hver biten skal ha samme størrelse og fasong som det skottet den skal limes inntil, den limes på den siden som vender bort fra middelspantet.

Det er ikke nødvendig å fylle absolutt hele skroget med tre på denne måten, det er stor forskjell på å ha en gapende åpning på to tommer mellom to skott og å ha en 1 centimeter stor glipe i oppblokkingen! Fyllmaterialet fungerer som backing for plankelistene slik at de ikke fjærer, og gjør det også lettere å ha oversikten over skrogformen når du driver og pusser ned kantene på skottene før planking. Grovtilpass skottenes fasong med Dremelen før du limer på balsaklossene, grovtrimm deretter klossene til fasong ved å spikke dem til med en kniv. Når det nå er lett å se an fasongen og linjene i skroget kan du bruke grovt sandpapir på en kloss til å pusse skott og fyllklosser ned til endelig form – husk bare å beholde den svarte streken på hvert skott! Når dette er gjort har du et nesten massivt pluggskrog som er klart til å plankes!

På dette stadiet er det vanlig å feste underlagsplaten for dekket til skroget innen plankingen tar til. Sørg for å markere senterlinjen på dekksplaten før du monterer den, den vil du trenge senere.

Skrogplanking

De fleste byggesett nåtildags skal plankes opp med to lag planker, et indre lag av mykt treverk som du kan sparkle og pusse på av hjertens lyst inntil fasongen er korrekt, og et ytre lag av dekorativt hardt treverk som egentlig bare skal se pent ut.

Plankene legges i lengder fra for til akter. Det er to måter å legge skrogplank på. En kan enten begynne nede ved kjølen og planke seg oppover, eller en kan begynne oppe ved rekken og planke seg nedover. Hva en velger er mye en smakssak. Dersom du bygger en modell av et jern- eller stålskip spiller det ingen stor rolle hvordan du legger plankene, da skal du bare dekke spanteverket med et eller annet og det er ikke så viktig hvordan plankene løper.

Bygger du derimot et treskip er det derimot litt viktig hvordan plankene i skroget legges. Ser du på et trefartøy, uansett av hvilket slag egentlig, ser du at plankene løper i en elegant bue; de starter høyt oppe akterut, svinger ned mot sitt laveste punkt midtskips og går deretter oppover igjen mot baugen. Denne kurven kalles «springet» i skroget. Plankingen på den delen av skroget som er over vannlinjen (egentlig over barkholtet, en grov trelist som løper hele lengden av skroget like over vannlinjen) skal følge denne kurven. Et korrekt spring er helt avgjørende for helhetsinntrykket av modellen, kurven skal være fin og grasiøs uten bulker og knekk. Merk at dekket også har et spring akkurat som skroget, men at kurven dekket utgjør ofte er flatere enn springet på skroget. Dersom skipet har kanonporter vil disse følge springet i dekket, uavhengig av springet i skrogplankingen! Plankingen under barkholdet vil ikke følge springet slavisk men tendensen er den samme, hver bordgang skal følge en grasiøs kurve.

Av geometriske grunner er det «bedre plass» midtskips enn det er for og akter, plankene er dermed bredest på midten og smalner av ut mot endene av skipet. For flere betraktninger rundt dette, se Medlemsservice-håndboken side 4-2 til 4-4, «Oppbording av spantbygde skrog».

På et sett med to lag plank er det veldig greit å bruke det indre plankelaget som tørrtrening for det ytre, dvs det indre laget bør legges så «korrekt» som mulig. Det vil si at plankene på bøyes, svinges, vris og smalnes av i endene så bordgangene løper korrekt – sjekk referanseverk for hvordan dette skal se ut på forskjellige typer skip (NB! Kokeboken i byggesettet farer trolig over dette med harelabb, eller lyver rått). Skip med butt baug er veldig ugreie i så måte, siden bordgangene rett over vannlinjen i baugen må svinges så mye som 45 grader for å passe. Skip med fine linjer, f.eks. klipperskip, er mye mer letthåndterlige, der løper plankene nesten rett frem. Uansett skal planker i prinsippet løpe hele veien fra baug til akterende og ikke smalnes av til mindre enn halvparten av full bredde, det er hovedregelen.

Det inneste plankelaget er som nevnt oftes myktre som lime/lind eller abaki. En ofte sitert metode er «legg planken i bløt før du monterer den på skroget», det er forsåvidt korrekt det og kan være tilstrekkelig for det første plankelaget. Imidlertid er det på sin plass å nevne at plankene i virkeligheten ble dampbehandlet før de ble montert på skroget, altså utsatt for en kombinasjon av fuktighet og varme. Fuktigheten mykner treverket, varmen gjør at det kan formes og beholde fasongen når det kjølner. Det er dermed ønskelig å bruke varme til å forme planken til fasong så den passer på skroget, dette minsker også den belastningen som skottene utsettes for mens du driver og jobber. Det er fullt mulig for plankene å dra skottene ut av posisjon dersom du ikke passer deg!

Det er flere måter å gjøre plankene smidige på. En kan legge dem i varmt vann og montere dem våte på skroget, de vil da beholde korrekt fasong når de tørker. En kan legge dem under lokket på en kjele kokende vann og dampe dem på den måten, en kan lage seg et rør med en vannskvett i bunnen og putte plankene nedi røret og «dampkoke» dem over en brenner, en kan ha en kaffekjele med en gummislange fra tuten som en stimer plankene til form med osv. Selv bruker jeg en loddebolt på våt plank til å forme plankene til fasong innen montering – men det blir jo det samme prinsippet uansett.

Plankene limes til skroget med vanlig hvitt trelim, og du bør slå inn messingstifter for å holde dem på plass mens limet tørker. Når limet er tørt bør stiftene dras ut igjen, ellers vil de være i veien for pussing, boring av hull etc.

Plank alltid skroget symmetrisk, dvs fest én list til styrbord, én til babord, så en til styrbord igjen og så videre. Det er da lettere å få plankingen symmetrisk i høyden og du minsker risikoen for at skottene blir dratt skjevt ut av posisjon.

Når du har lagt det første plankelaget pusser du det ned med sandpapir til formen er jevn og fin. Eventuelle bulker (som du ikke skal ha fått dersom du monterte spantene skikkelig) kan sparkles. Skroget er nå klar til andre plankelag.

Dette andre plankelaget er normalt av hardtre, valnøtt er veldig mye brukt. Dette er et treslag som blir veldig dekorativt når det lakkeres eller vokses, og det er motstandsdyktig mot bulker og støtskader. Dessverre er det også nesten komplett umulig å forme til fasong med normale midler, det er så hardt sprøtt at det knekker i stedet for å bøye seg. Jeg har ikke gode erfaringer med å forme valnøtt-planker til riktig fasong med vann og varme, men det finnes heldigvis en løsning på det også:

Kjøp en flaske god gammeldags salmiakk på butikken. Skru av korken, og slipp en valnøttlist ned i flasken. Nyt så den gode, friske salmiakklukten i fem minutter eller så og dra listen opp av flasken. Når du nå kjenner på listen skal den være god og smidig – det skal nå gå an å bruke mer «normale» metoder for å forme den til fasong på modellen enten en bruker varmtvann, damp eller loddebolt uten at den knekker. Dersom en bare tvinger den salmiakkvåte planken i fasong og lar den tørke vil den beholde fasongen.

Andre plankelag legges deretter på som første lag. Det tar noe mer tid på grunn av at materialet er mindre medgjørlig denne gangen, og krever at du er svært nøyaktig – tilstrekkelig mye sparkel kan dekke over mange synder men det er grenser for hva en bør tillate seg! Har du prøvd å legge første plankelag på «riktig» måte ser du hvor det gikk galt den gangen og kan korrigere for det når du nå legger på det andre. Dette plankelaget kan limes med trelim eller kontaktlim, begge deler fungerer. Kontaktlim er nok noe bedre siden en slipper å nagle plankene fast mens limet tørker og dermed unngår skjemmende stifthull i plankene. La gjerne plankene være litegrann for lange i begge ender, det kan du trimme vekk med en skarp kniv når du er ferdig med plankingen.

Når andre plankelag er montert på modellen og trimmet til kan det pusses ned med sandpapir slik at det blir jevnt og slett, start med grovt papir og gå deretter over til finere og finere papir. Når du er ferdig med det skal skroget være glatt som en barnerumpe, slik at det kan males eller evt vokses/lakkeres dersom du ønsker å beholde det naturell.

Dersom kjølplaten i settet er kryssfiner, og det ikke skal monteres noen heltre kjøl, forstevn og akterstevn utenpå platen, bør du i tillegg planke alle synlige områder på kryssfinerplaten slik at det blir seende pent ut. Dette gjelder naturligvis særlig dersom modellen ikke skal males.

Ståle Sannerud

Tilbake til nybegynner-kurssiden

Written by maritimmodellklubb

12.05.09 kl. 23:13

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: